Kjønn og kjønnsroller

Oppgave 2 – Er kjønn og kjønnsroller egenskaper og holdninger vi blir opplært til, eller kan vi snakke om at vi som menn og kvinner har noen iboende egenskaper knyttet til kjønn?

Det er ulike syn på hva rolle mannen og kvinnen har i både Islam, Kristendom og Hinduismen. Og akkurat dette er noe filosofene har interessert seg for og har ulike meninger om. Både hos filosofene og i religionene kan du finne likheter, men også ulikheter på kjønn.

Ulike filosofer som Aristoteles fra Antikken og Immanuel Kant, en tysker fra 1700-tallet, var to filosofer som interesserte seg for og hadde ulike meninger om synet på kjønn. Aristoteles så kvinnene som en ufullstendig mann og at kvinnene burde ha en underordnet posisjon i samfunnet. Samfunnet i hans tid var stort sett enige i dette. Meningene hans blir sakt at kan ha mye med skylda for all kvinneundertrykkinga. Immanuel Kant var svært fasinert av den kvinnelige skjønnheten. Han hevdet at det ikke handlet om hva som var rett og galt, men hva som er stygt og vakkert. Hans meninger handlet om følelser, og ikke prinsipp. Og ut i fra dette skulle ikke kvinner utdanne seg slik som menn.

Immanuel Kant sin mening om kjønn og kjønnsroller var stort sett slik det var før i tiden. Før utdannet ikke kvinner seg slik som menn, de var heller hjemme og passet på barna, lagte mat og stelte til hjemme i huse – mens mannen var på jobb.

Både Islam og Kristendommen er monoteistiske religioner, og har mye likheter, men det er store forskjeller når det kommer til kjønn. Jeg mener at Kristendommen er den religionen som har mest likestilling mellom kjønn. En muslimsk mann kan gifte seg med inntil fire kvinner. Men dette inngår at han må behandle alle likt og at han er like glad i alle. Kvinnene kan være jøder, muslimer eller kristne. Men en kvinne derimot, kan bare være gift med én mann om gangen.

I Hinduismen i før i tiden ble enka brent sammen med sin avdøde mann, for å vise sin kjærlighet til mannen på samme tid som de ble renset for all synd. Tidlig på 1800-tallet ble dette forbudt.

Jeg mener selv at det er en blanding av at det er medfødt og at samfunnet spiller en rolle. Som sakt tidligere, så var det mennene som skulle utdanne seg, jobbe og tjene penger til familien mens kvinnene skulle være hjemme, passe barna, vaske klær også videre. Men spørsmålet er, er kvinner virkelig født med at de skal være bedre til å passe barna og stelle med huset og å lage mat? Og er menn flinkere til å jobbe og skaffe penger til familien? Jeg tror ikke slikt bare er medfødt, men at du også blir opplært til at slik skal det være, og at det fortsatt henger litt igjen fra gamle dager av.

Når du ser på jobber blant kvinner og menn, er det flere kvinner som velger å jobbe med barn, det er flere kvinner som er lærere og det er flere kvinner som sitter i kassen på Rema. Men på samme måte er det flere menn som velger å jobbe som elektriker, lastebiler også videre. Men dette er vel bare genetisk? Menn og kvinner er forskjellige og tenker og ser på ting på forskjellige måter. Som barn leker som regel jenter med dukker og gutter med biler. Men selv da jeg var liten lekte jeg som regel med biler, og hvorfor var det slik? Kanskje det har noe med og gjør at jeg alltid har vært pappajente.

Modernisme

Modernisme i Norge
Modernisme i Norge var ikke helt den samme som i resten av Europa. Dette var fordi i første verdenskrig så var ikke Norge like preget slik som de andre europeiske landene var. Og i den realistiske tradisjonen var Norge opptatt av å finne sin egen identitet. Krigen, heltedyrking og hvordan å unngå enda en krig var slik norsk litteratur ble preget av. Forfattere innen modernisme var blant annet Sigurd Hoel, han var svært opptatt av å bygge broer mellom Norge og Europa i mellomkrigstida. Kristofer Uppdal, Emil Boyson, Tarjei Vesaas og Rolf Jacobsen er også eksempler på forfattere som var innen modernisme i Norge.

En ny vri av modernismen kom på 1960-tallet. De nye dikterne og forfatterne var ressurssterke. Diktergenerasjonen hadde protestert mot modernismen på 1950-tallet, og de ville ta oppgjør med dem. Språket skulle folk flest forstå, og ut i fra dette skulle man skape en modernistisk litteratur. Poesi skulle nå lages av hverdagslige ting, massemedier også videre. Unge folk i Norge ble mer opptatt av politikk på grunn av Vietnam krigen.

På 1970-tallet blir det mer fokus på kvinnefrigjøringen og det dukket opp flere kvinnelige forfattere. Kvinnene skrev om hvordan de tar styringen og at mennene blir undertrykt. Noen eksempler på de kvinnelige forfatterne er blant annet Bjørg Vik og Gerd Bratenberg. Noen menn gjorde opprør.


Tradisjon og modernitet
Tradisjonalisme – den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevisst med de eksisterende uttrykksformene, men bruker dem og utvikler dem videre

Modernitet/det moderne prosjektet – modernitetens kultur uttrykker troen på at vår egen fornuft kan skape framskritt for verden og frigjøring for menneskene.

Det var mye som skjedde i den første halvdelen av 1900-tallet, og mange mennesker opplevde en eksplosjonsartet utvikling av ny teknologi som forandret dagliglivet til mange i vår del av verden. Radio, biler, fly og elektriske husholdningsmaskiner er noen eksempler på hva vi fikk. Et annet eksempler på hva folk gjennomgikk var krig. Millioner av mennesker døde, og etter hvert fikk vi våpen som kunne utrydde mesteparten av livet på jorda. Elektrisiteten var det viktigste som skjedde i Norge som kom fram rundt 1905.

Står et annet innlegg om tradisjon og modernitet lenger nede.

Tradisjon og modernitet

1. Forklar kort begrepene ”tradisjonalisme” og ”modernitet”/”det moderne prosjektet”.
Tradisjonalisme er den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevisst med de eksisterende uttrykksformene, men bruker dem og utvikler dem videre. Modernitet/det moderne prosjektet er modernitetens kultur uttrykker troen på at vår egen fornuft kan skape framskritt for verden og frigjøring for menneskene.

2. Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene av 1900-tallet?
Det som kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene av 1900-tallet var vel at det skjedde et generasjonsskifte blant norske forfattere. Flere av dem døde mellom 1900 og 1910. Ibsen, Bjørnson, Kielland, Skram, Lie og Obstfelder var de som døde og alle de forfatterne satte sterke preg på kulturlivet etter 1850. Kom flere nye forfattere også i løpet av denne tiden.

3. Hva er en dannelsesroman? Hvorfor kan vi si at dannelsesromanen passer inn i det moderne prosjektet?
En dannelsesroman følger en persons utvikling, hvordan en person blir dannet av omgivelser, opplevelser, reiser, møter med andre mennesker også videre. Grunnen til at dannelsesromanen passer inn i det moderne prosjektet er fordi den ser livet som en sammenhengende utvikling, gjerne en utvikling mot et sannere og helere menneske. Mange av de nyrealistiske romanene var dannelsesromaner.

4. Hvordan vil du karakterisere forfatterskapet til Sigrid Undset i forhold til det moderne prosjektet?
Hun har et sitat som sier: ”Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.” Dette mener jeg karakteriserer forfatterskapet hennes i forhold til det moderne prosjektet. Hun behandler allmenneskelige og eksistensielle problemer, uansett om handling og miljø er fra middelalderen eller hennes egen samtid. Hun skriver mye om kjærlighet.

6. Forklar kort hva debatten om Knut Hamsun har dreid seg om.
Debatten om Knut Hamsun dreide seg om han og hans forhold og støtte til Hitler og nazismen. Mange syntes at det var svært vanskelig å akseptere en landssviker som en stor forfatter. Er det sammenheng mellom innholdet i bøkene hans og de nazistiske sympatiene? Dette var et sentralt spørsmål som mange lurte på. Mange tok lesemåten hans på forskjellige måter.

8. Nevn de viktigste stridsspørsmålene under kulturdebatten i 1930-årene. Forklar hvilken posisjon Nordahl Grieg hadde i politikken og samfunnslivet i Norge.
Uenigheten i kulturdebatten i 1930-årene dreide seg om politikk, moral, religion og kultur. Det var flere forfattere som Sigurd Hoel, Arnulf Øverland og Helge Krog som ønsket seg en ny politikk og en ny moral som kunne virke frigjørende på menneskene. Nordahl Grieg ble i ettertida mest kjent for sin innsats under andre verdenskrig. Han meldte seg til krigstjeneste, var med på å redde Norges Banks gullbeholdning, holdt taler og leste patriotiske dikt fra radioen i London. Han var med i et bombefly, det ble skutt ned i Berlin i 1943.

9. Hva er sentrallyrikk?
En sentrallyrikk er dikt i tradisjonell form som handler om allmenneskelige temaer som livet, døden, kjærligheten, naturen, lengselen, sorgen og gleden. Sentrallyrikken står i motsetning til modernistisk lyrikk.

12. Hva var ”helvetesdebatten” og ”Mykledebatten” i 1950-årene?
”Helvetesdebatten” var i 1950-årene og var akkurat som samfunnsdebattene i Norge. Dette engasjerte store deler av befolkningen. Det som var snakk om i denne debatten var frontene mellom de radikale og de konservative på tilsvarende måte som under kulturdebatten i 1930-årene. Dagsordenen var religion, pornografi, ytringsfrihet og autoriteter. Grunnen til at dette ble kalt for ”helvetesdebatten” var fordi et tema som kom til å splitte både de lærde og befolkningen ellers, var helvete. Debatten kom til å få varige følger for synet på kristendommen og for kampen mellom en ortodoks og liberal fortolkning av den kristne læren. Enkelt og greit, de kristne mente at hvis du ikke fulgte den kristne tro ville du havne i helvete.

”Mykledebatten” var også i 1950-årene og det dreide seg om romanen ”Kjærligheten er en ensom ting”, som er skrevet av Agnar Mykle. Han ble anklaget for å formidle utukt i skriften, pornografi. Han hadde levende modeller i skildringen. Debatten om dette endte med at boka ble inndratt, men året etter ble boka og forfatteren frikjent.

13. Hvordan vil du karakterisere det politiske og samfunnsmessige engasjementet til Jens Bjørneboe?
Det politiske og samfunnsmessige engasjementet til Jens Bjørneboe var at han engasjerte seg i saker der dømte var uskyldige. Han skrev om at samfunnet drev menneskene inn i ondskap og undertrykkelse.

14. Hva slags verdier sto hippie-kulturen i 1960- og 1970-årene for?
Hippie-kulturen kom frem på 1960- og 1970-årene etter noen krigspregede tiår. Det var mye mer frigjorte og de stod for budskapet ”make love, not war”-

17. Hva er typisk for skittenrealismen? Nevn noen forfattere som skriver i denne tradisjonen.
Det som er typisk for skittenrealismen er den usentimentale skildringen av lett forfalne, bortgjemte steder. Et eksempel på dette er skildringen om ungdomsgjengen i Grip Teksten på side 200. Eksempler på forfattere som er med i skittenrealismen er Jonny Halberg, Kyrre Andreassen, Levi Henriksen og Pål Sletaune.

Sult av Knut Hamsun

Romanen "sult" er skrevet av Knut Hamsun, og ble gitt ut for første gang i 1890. Romanen regnes som Hamsuns gjennombrudd. Byen er Kristiania/Oslo og boka handler om en fattig og ung mann. Han har verken penger til mat eller penger til et sted og bo, og har flere ganger blitt kastet ut de stedene han bodde på grunn av mangel på penger. Han forsøker å skrive tekster til en avis for å tjene penger, altså å bli en forfatter. Men det er vanskelig for ham! Når han møter andre mennesker oppfører han seg helt normalt og kler seg i nokså normale/pene klær. Dette gjør han for å opprettholde verdigheten sin, han sliter virkelig. Noen ganger er han heldig og klarer å skaffe seg litt penger, men de pengene gir ham bort til andre mennesker som er mye mer fattigere enn ham, selv om han egentlig trenger dem selv.

Handlingen av boka/filmen foregår om vinteren i Kristiania/Oslo for mange, mange år siden. Du merker fort at mannen sliter med pengeproblemer, og han har verken mat eller tak over hodet, eller penger til varme klær - noe han trenger siden det er vinter og svært kaldt ute.

Det som kjennetenger romanen "sult" innen modernisme er vel de gangene han sitter ned på en benk og reagerer forskjellig hver gang noen prøver å snakke til ham. En gang kommer det en politimann og en annen gang en gammel mann. Jeg tror han lider av en sykdom. Modernisme = personers psyke blir skildret, det indre står i fokus. For å være helt ærlig likte jeg ikke filmen så godt, den var svært gammeldags og kjedelig - men det var vel en måte å vise oss elever moderisme på på 1800-tallet.

Camilla Collett (1813-1895)

Camilla Collett var født i 1813 i Kristiansand. Hun var født med navnet Wergeland og var Henrik Wergelands yngre søster. Faren deres med navn Nicolai Wergeland var en kjent person på den tiden og deltok på riksforsamlingen på Eidscoll i 1814. Familien til Camilla flyttet til Eidsvoll der hennes far ble prest. Alle i Wergelands familien trivdes svært godt på Eidsvoll prestegård. Camilla gikk et år på pikeskole i Kristiania, og senere reiste hun til Tyskland.

Hun møtte Johan Sebastian Welhaven på en av reisene hennes til Kristiania, og de ble forelsket i hverandre. Henrik Wergeland, Camillas bror, var ikke særlig god venn med Welhaven. Men det tok ikke lang tid før det ble slutt mellom dem.

I 1841 giftet hun seg med Peter Jonas Collett, og hun valgte selv å hete Collett. Faren til Camilla ville ikke med en gang godta ham som svigersønn fordi Camilla hørte til embetsstanden mens Peter Johan hørte til Intelligenspartiet. Men det viste seg at Collett var en god ektemann for Camilla.

Peter Johan døde brått for Camilla etter ti års ekteskap. Hun satt igjen med fire små sønner. Hun slet med penger resten av livet og klarte aldri å skape et nytt hjem etter hun måtte selge det gamle huset deres. Den yngste sønnen hennes var med hun, mens de tre eldste måtte vokse opp hos slektninger. Camilla Collett døde i 1895.

"Om forfatterinner" av Camilla Collett

Amalie Skram (1846-1905)

Amalie Skram ble født i 1846 og vokste opp i Bergen under trange økonomiske kår, de var svært fattige. Hun ble født med navnet Alver og bodde sammen med sin mor og søsken. Faren hadde dratt til Amerika. Amalie Skram giftet seg med Skipskapteinen Müller som var ni år eldre enn henne. Hun lærte seg engelsk og de reiste verden rundt sammen.  Men ekteskapet gikk svært dårlig fra første stund og et par år senere ble de skilt. Det var ikke normalt å bli skilt på denne tiden og noen ganger trengte hun psykisk hjelp. Det var da hun ble venn me Bjørnson, og gjennom han traff hun sin neste mann. Det var Erik Skram som var en dansk forfatter. Da de hadde vært gift i et år i 1885 kom fortellingen Karens Jul. Hun skrev også en roman som het Constace Ring som handlet om kvinner og seksualitet. Bjørnstjerne Bjørnson nektet å lese denne boka og kunne ikke forstå hvorfor hun fikk låv av Erik Skram å gi den ut. 

Amalie havnet på psykriatisk sykehus i flere år på grunn av sammenbruddene hun hadde. Mye av det hun oppleve har hun skrevet i romanene Professor Hieronimus og Paa Sct. Jørgen. Handler mye om psykriatiske pasienter, og forholdene på sykehusene ble nærmere undersøkt fordi bøkene hennes vakte så stor oppmerksomhet. 

Hun diktet mye også, og i mange av diktene ville hun vise de forferdeligste forholdene som mennesker kunne leve under. Hun ville skape forandring. Amalie hadde et svært tungt liv mange ganger. Spesiel da hun ble skilt for andre gang noen år før hun døde. Hun døde i 1905.

"Sjur Gabriel" av Amalie Skram

Perioden som boka er skrevet i er naturalismen, og derfor er Sjur Gabriel preget av naturalismens pessimisme og mangel på illustrasjon. En naturalistisk roman skal ikke "ende godt"  og derfor blir den litteraturen fra 1800-tallet oppfattet som pessimistisk og desillsjonerende. Det er at menneskene blir skildret av arv og miljø som er typisk for naturalismen.

Boka Sjur Gabriel handler om en bonde- og fiskefamilie sine nedturer, og det er midt i samfunnsutviklingen. Handlingen av boka er nord for Bergen på gården Hellemyren i 1820-årene. Sjur Gabriel er gift sammen med Oline og de har fem barn. De het Ingeborg, Jens, Magne, Nils og Smaa-Adna. Familien er preget av bondesamfunnet, og har ikke svært mye penger og blir stadig dratt ned i elendighet. Det er ikke svært lett for dem når de er en familie på sju personer. De drømmer om et bra liv, og kona Oline bjunner med alkoholen når hun er på sitt verste. Hun syntes selv det blir lettere for seg selv i den tøffe hverdagen. Da Sjur Gabriel finner ut at hun drikker alkohol får hun straff. Han bjunner  slår henne ti hun er bevisstløs.

De får en ny sønn som heter Vesle-Gabriel. De mener at han kommer med nytt håp og at far og sønn skal får et godt forhold. Da Oline blir syk og havner på sykehuset på Sjur Gabriel ta seg av han selv. Vesle-Gabriel lever ikke lenge, han dør nemlig av stupehoste etter at han har vært alvorlig syk. Dette var svært vanskelig for familien, særlig Sjur-Gabriel. Han blir så preget av sønnens død at til og med han hiver seg på flaska. 

Temaet i boka er vel alkoholmisbruk og de fattige kåra i Norge. Boka forteller oss hvor hardt det er å overleve i et slikt samfunn der penger betyr så mye som det gjor. Spesielt når du er fattig.

Arne Garborg (1851-1924)

Arne Garborg ble født i 1851 og vokste opp på en liten gård på Jæren. Da Arne Garborg var 8 år begikk faren hans selvmord på grunn av kristendommen. Dette tok han svært tunkt og bestemte seg for å reise vekk fra hjembygda og sa fra seg odelsgården. Han tok et oppgjør med kristendommen. Han skrev mange aviser, skrev atikler og bokomtaler i tillegg til at han var lærer. 

Han kunne reise til Tyskland og Frankrike på grunn av hans suksess med Bondestudentar. I de tre romanene Mannfolk (1886), Hjaa Ho Mor (1890) og Trætte Mænd (1891) var alle innlegg i moraldebatten eller sedelighetsdebatten i samtida. Romanene har klare naturalistiske treff fordi han viser sammenhengen mellom fattigdom og prostitusjon, og hvordan et menneskefinedtlig samfunn ødelegger livet for mennesker. Han mistet sin silling i riksrevisjonen og ble karaktisert som "samfunnsundergravende" etter han hadde skrevet disse romanene. I 1892 skrev han en romane om den fanatiske kristendommen som preget hans far og noe som er sammenlignet med Arnes egen oppvekst, romanen ble kalt Fred. 

I Tyskland i 1890-årene var Garborg den mest leste av alle nordiske forfattere, også en av de mest leste innen europeisk litteratur. Det var mange som kalt an for "europeeren". På 70-årsdagen sin fikk han dikterlønn og æresgave fra det norske folk. Han døde i 1924.

"Fred" av Arne Garborg

Buddhismen

Hvorfor meditasjon står så sentralt i buddhismen?!

Det sies at meditasjon er selve veien til Nirvana. Å meditere betyr at man er både åpen og konsentrert på samme tid. Buddisther meditere for å nå den samme opplysningen som det Buddha gjorde. En buddhist som mediterer sitter med bena i kors, rett i ryggen og hendene i fanget. Da de mediterer pleier de som regel å sitte en plass hvor det er stille og hvor du ikke blir forstyrret. Det er opptil hver enkelt buddhist å avgjøre hvor mye de vill meditere. Mange buddhister mediterer både morgen og kveld, og når det er meditasjonssamling kan de sitte å meditere sammen i opptil ti timer om dagen og dette klarer de fordi de mister helt tidsperspektivet. Da vi hadde en buddhist på besøk på Jåttå videregående skole hadde han foredrag for oss. Han fortalte at han mediterte en time om dagen. Han fortalte også at han syntes at det var svært vanskelig i begynnelsen men etter hvert gikk det av seg selv. Grunnen til at meditasjon står så sentralt i buddhisme er fordi hvis de mediterer mye kan de oppnå nirvana og deretter bli gjenfødt slik som buddha (Buddha er et stort forbilde for buddhistene). 

Karma er etter hinduisk tro årsakene bak menneskets plass i livet. De handlingene et menneske gjør i livet, vil være med å bestemme hvordan det skal gå i det neste liv. Altså, den karmaen du dør med avgjør hvilken karma du får i neste liv. Det er først og fremst motivet bak handlingen og selve handlingen som er det viktige. Motivene bak alt vi gjør, skaper enten god eller dårlig karma. Samsara er et fundamentalt begrep i buddhismen og vør være elementær kunnskap for alle buddhister. Det sies at Samsara ikke nødvendigvis er et sted, men en sinnstilstand. Det sies at Samsara er en runddans av gjenfødsler inntil de våkner opp fra Samsaeas drøm og blir fri. Samsara kalles også Livets Hjul.

Demonen Mara førsøkte å hindre ham i å oppnå målet sitt (nirvana) da han satt under ett tre å mediterte, men han tok jorda til vitne mot Mara ved å berøre jorda med alle fingrene på høyre hånd, et motiv som ofte er gjengitt i buddhistisk kunst. Etter at han hadde meditert lenge fikk han et gjennombrudd en fullmånenatt og fikk innsikt i tre grunnleggede forhold. Siddhartha (Buddha) husket alle sine tidligere liv gjennom 91 eoner, og hver av eonene hadde vart uendelig lenge. Han så den karmiske sammenhengen mellom et liv , og det neste og hva som gav god og dårlig karma. Han innså de fire edle sannhetene og virkeliggjorde nirvana.

Grunnen til oppvåkningen er de tre innsiktene ovenfor, og det gjorde ham til en Buddha. Buddha betyr "den oppvåknede"

En god samvittighet av Alexander Kielland

1. Gi en beskrivelse av fru Warden: Hva får du vite om henne og hvorfor har Kielland gitt henne navnet Warden? Kommenter måten hun er skildret på.
Fru Warden er en svært rik kvinne, i novellen blir hun beskrevet som; hun steg langsomt ut, trakk den lange kjolen etter seg og lukket omhyggelig vogndøren. Hun blir også beskrevet som en svært positiv og omtenksom kvinne med et stort hjerte. Hun finner selv ut at det er unødvendig å bruke pengene på dyre og eksklusive klær og ting, og hun har et så meget hjerte for de stakkars fattige, og bestemmer seg derfor for å reise til en tilfeldig fattig familie for å hjelpe. Men etter hvert finner hun ut at hun ikke syntes så synd på dem alikevel, fordi mora i familien hadde vært/var prostituert og den ene dattera var gravid med sin egen far. Fru Warden får et svært dårlig inntrykk av dem fordi hun syntes det virket som om de var svært utakknemmelige for den hjelpen de fikk.

2. Novellen inneholder mye syrlig ironi. Finn eksempler på dette og si noe om hvem ironien går ut over.
Ironien i novellen er at Fru Warden egentlig reiste til det fattige hjemmet bare for og få hod samvittighet, ikke for å gjøre noe bra. Ironien er da at de skal framstå som gavmilde og godhjertede fruer som skal hjelpe de som har det mindre godt, men egentlig gjør de det for seg selv slik at de kan leve med en god samvittighet.

3. Hva er novellens budskap?
Novellens budskap er at alle mennesker trenger omsorg for å holde seg oppe men det er ikke alltid den du har omsorg for som trenger det mest, de har også manglende forståelse for de som er fattige. De er skeptiske til å hjelpe de som er fattige, og de som er rike gjør slik at de får bedre samvittighet selv. Samtidig viser det også at de fattige gjør alt for at de rike skal syns sunn på dem slik at de skal gi penger til dem. De lyver og de stjeler.

4. Pek på naturalistiske trekk i novellen. Er novellen realistisk eller naturalistisk - begrunn svaret.
Novellen er veldig realistisk, akkurat det at den fattige familie faren har gjort datteren gravid og at fruen i huset (moren til barna) er/var prostituert er veldig realistisk. Der er og veldig realistiske at miljøet i novellen er et av de fattigste miljøene. At de tar fram kjønnsliv , fattigdom, sykdom og prostitusjon og det er veldig realistisk det også. Det er ingen optimisme i denne novellen, derfor er denne novellen naturalistisk.

Menneskerettigheter

Tenkepause: I FN's menneskerettighetserklæring, som ble undertegnet i 1948, heter det: "Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd." Hvordan står det til med den mest grunnleggende menneskerettigheten i dag, etter din mening? Er alle født frie og like? Har alle de samme mulighetene?

I 1948 ble menneskerettighetserklæringen skrevet. "Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd." Denne menneskerettigheten går ut på at alle er født frie, og skal behandles likt uansett farge og kjønn. Denne erklæringen består av to former; De politiske og de sivile rettighetene. Folk skal behandles likt unasett språk, religion, farge, kjønn, utdanning, abreid også videre.

Jeg mener ikke at alle er født frie og har like muligheter som alle andre. I andre land er det svært stor forskjell på kvinner og menn. Alltid kvinnene som har mindre de skulle ha sakt, har ikke de samme rettighetene som menn, og er beregnet til å holde seg til husarbeidet. Alltid mennene som bestemmer hvem de skal gifte seg med, og gjør som de vill, i andre land. Det at mennene har større rettigheter enn kvinner var mye mer utbredt over hele verden før, også i Norge. Når det gjelder rasediskriminering av farge og religion, så har det minsket mye i forhold til slik det var før i tiden. Men rasediskrimineringen er fortsatt preget i flere land, men var mye mer utbredt før.

Dualismen, tenkepause

Tenkepause: Hva mener du om dualismen. Består mennesket av to adskilte eksistenser, en åndelig, der tankene og følelsene sitter, og en fysisk? Hva er i såfall forholdet mellom disse to?

Dualismen betyr todelt, og går ut på at man trenger to uforenlige grunnbegreper for å forklare tilværelsen. For eksempel kropp og sjel, godt og ondt. Åndelig og fysisk er de to eksistensene for dualismen. Når du føler varme, er den fysiske delen, og da er det noe fysisk i kroppen som er varmt. Når du føler smerte, betyr det at det er noe galt i kroppen. Dualismen handler om følelser i kroppen, og er fysisk og åndelig på samme tid. Du føler det både i sjel og i kropp.

Er fotball en religion?

Lekse i religion og etikk: er fotball en religion?

Det er mange som mener at fotball er deres religion. For eksempel Vålerenga's supportere synger i sangene at Våleregna er religionen deres, mange mener at dette er akkurat det samme som salmer. "Våålenga, du er min rellion, en av en million, stolt gammal traddisjon". Men kan man virkelig sakke om fotball som en religion? Det sies at tanken er å la ulike fotballsupportere fortelle om forholdet til klubben i deres hjerte. Det er flere som mener at når du går inn på fotballanen, er det akkurat det samme om man tråkker over en terskel når man går inn i et kirkerom, og at fotballarenaen er et hellig rom for dem. En skikkelig fotballsupporter hadde til og med behandlet klubbsjerfet eller drakten med respekt.

Jeg mener selv at det å kalle fotball en religion er alt etter som hvordan man faktiskt definerer ordet religion. Hvis man definerer fotballen som samfunnets lim, så er fotballen også religion. Men jeg mener at religionen går ut på hva som skjer etter døden også videre, og akkurat dette kan jo ikke fotballen gi svar på?? Men såklart, det finnes utrolig mange mennesker i verden som mener at fotball er absolutt alt for dem, og da blir det jo også som en religion for dem.

Språkets fremtid og utvikling

Det var på begynnelsen av 1900-tallet at verden ble mer og mer utsatt for større og større globalisering. Det er import og eksport i for-bindelse med internasjonal handel denne globaliseringen forsterkes ved. At alt komm-unikasjon også skjer raskere, enklere og over større avstander fører til at menneskelig vekselvirkning på tvers av landegrenser blir lettere. Det som jeg tror påvirker oss mennesker mest i hverdagen i dag er internettet. Hvis du ser for deg Norge om 100 år, så er jeg nesten helt sikker på at mesteparten av både språket vårt og kulturen vår har blitt visket vekk og er totalt forandret, og at det meste i verden er likt. Også at språket ”engelsk” er et språk som alle kan og alle snakker. Men alt blir nokk ikke glemt, fordi vi kommer nokk til å bruke norske ord også innimellom. Mc Donalds er nokk fremdeles populært om 100 år, bare at du finner det på hvert eneste gatehjørne her i Norge. Men det er jo ikke sikkert det går så langt som vi gjerne tror. På 80- og 90- tallet var det mange som påstod at både tradisjoner og språk ville etter hvert komme til å dø ut, men noe sånt er det ikke snakk om nå lenger.

På Island for eksempel, er det ikke lov å komme med et fremmedord fra et annet land i et offentlig rom. Da risikerer en stor protest. Det er ingen som kan komme og si ”internett” for eksempel, eller ”e-post”. De må si det på deres eget språk. Slik som dette er det vi nordmenn kan smile og le litt av. Men er det noe vi ikke har forstått som islenderne har forstått? Kanskje de bare vil beholde språket sitt?

Språket vårt har alltid vært i utvikling. Det sies at det er ungdommene som ”bestemmer” hvordan språket skal forandre seg fremover. De språklige forandringene skjer gjennom hvordan ungdommer i dag kommuniserer. Altså gjennom facebook, chatteprogrammer som msn, mobiltelefon – sms og mms osv. De ungdommene som lever i dag vil nokk snakke helt ulikt med barnebarna sine når de blir eldre, akkurat slik som det er nå. Måten besteforeldre og barnebarn snakker på har alltid vært ulikt. Men hva er egentlig grunnen til at det norske språket vårt forandres?

Rester av Helle Helle

Helle Helle skrev novellen Rester i 1999. Denne novellen handler om en mann og en kvinne som møtes på en fest, men mannen er lykkelig gift, biolog, og flyttet fra Canada ikke lenge før dette hendte. På denne festen går mannen og kvinnen tur på stranda der de har sex. Han er virkelig redd for at konen hans skal merke at de er borte og at hun skal få mistanker av at det har skjedd noe. Kvinnen blir kjørt til tog stasjonen av han slik at hun kommer seg hjemover. Når de er på vei bort til tog stasjonen kjører de på en rev, den dør ikke, men den har det vondt. Mannen sier at han tror at den kommer til å dø innen fem minutter og velger derfor å ikke slå den i hjel. Når de ankommer på stasjonen har det siste toget gått så de blir nødt til å kjøre tilbake. De kjører akkurat samme vei tilbake, gjennom skogen. Reven er der fremdeles. Mannen velger å først kjøre kvinnen tilbake på festen og deretter kjøre tilbake for å drepe reven. Kvinnen kommer seg hjem ved å ringe en taxi som kommer å henter henne, og den kjører akkurat samme vei der de kjører forbi reven og mannen står ved siden av den. Reven lider fremdeles og han klarer ikke å ta livet av den.

Jeg syntes dette var en grei novelle å lese men den handler ikke om noe spesielt. Det er kvinnen som er fortelleren i denne novellen og den blir fortelt i jeg-form. Språket i denne novellen er ikke vanskelig, jeg syntes det var veldig enkelt å lese og lett å forstå. Personene og miljøet er beskrevet helt greit, noe er beskrevet bedre enn andre ting. Denne mannen sier jo at han er lykkelig gift, men likevel er han utro mot henne med den andre kvinnen som han møter på festen. Jeg får inntrykk og forstår at hun som han er gift med også er på festen siden han er redd at hun skal se dem eller få mistanke siden han ikke er rundt henne der som hun holder seg.

Dagfinn Enerly - så fort kan livet snu

Lørdag 29. oktober 2005 spilte Fredrikstad Fotballklubb en avgjørende kamp mot Start for å holde plassen i Tippeligaen. Lagets kaptein var Dagfinn Enerly. En skikkelig forkjølelse gjorde at han egentlig ikke skulle spilt kampen. Men kapteinen ville stille opp for sine lagkamerater. Etter fem minutter får Start corner. Dagfinn Enerly er ikke spilleren som vanligvis er i egen 16-meter ved corner. Men denne kampen er viktig til bare å tenke offensivt. Kapteinen går opp i en hodeduell - og lander med en spiller over seg. En medspiller, Øyvind Hoås. Skaden er dramatisk: Lammelse fra nakken og ned. Så fort kan livet snu. Dette er ikke en bok som handler bare om fotball, men om en dramatiskt historie om hvor fort livet faktisk kan snu!

Jeg leste denne boka for jeg syntes det er en veldig interresant og dramatisk historie om Dafinn Enerly sitt liv. Jeg synes det er kjekt at vi kan lese helt fra han var liten, til ulykken, til hvordan han er den dag i dag. Han har satt et mål i livet, det er å klare å gå til døtrene ska gifte seg slik at han kan følge dem til alters. Han sier han skal klare å gå igjen uansett, om han må vente fem år, ti år, tjue år, skal han uansett klare å gå.

Før kampen, sa daværende trener Knut Torbjørn Eggen til Dagfinn Enerly: "Må du bytte etter 15 minutter, så er det helt greit. Må du bytte etter 30 minutter, så gjør vi det og holder det helt til pause så tar vi det derfra." Neste gang Eggen møtte Enerly lå han koblet til respirator på Ullevål sykehus. Det aller første Dafinn Enerly sa til Knut Torbjørn Eggen da han møtte han var: "Var det greit at jeg bytta etter fem minutter, eller?" Denne spøken har reddet han flere ganger, mener Enerly.

"Ting går bra til slutt", sier Arne Dagfinn Enerly oppmuntret.

Mamma Mia!

Mamma Mia The Movie er en film som er basert på en populær musikal med samme navn som bygger på musikken fra den svært berømte svenske popgruppen ABBA. Det er en britisk-amerikansk film fra år 2008. Filmen er spilt inn på de greske øyene Skopelos og Skiathos.

Filmen handler om at Sophie (Amanda Seyfried) skal gifte seg med kjæresten Scott, og vil gjerne invitere faren sin før den store brullupsdagen. Dette er det eneste som vil gjøre hennes bryllup perfekt. Det gjenstår kun et problem - hun er ikke helt sikker på hvem faren er. Det står mellom tre personer. Etter at hun har lest moren (Meryl Streep) sine gamle dagbøker i all hemmelighet, oppdager hun at faren må være en av morens tre tidligere kjærester. Hun vet at moren ikke hadde likt hvis hun hadde invitert dem, men hun gjør det likevel, alle tre. Sophie prøver desperat å skjule dette for moren, men det går ikke lang tid før hemmeligheten kommer for en dag og moroa starter.

Bruk av data på skolen

I fjor ble det obligatorisk for elever å ha data på skolen av de som begynte i første videregående. Det er mange fordeler med det, men også mange ulemper. Enkelte elever bruker dataen veldig fornuftig på skolen, mens andre gjør helt andre ting enn skolearbeidet som de skal gjøre på skolen. Jeg er sikker på at de aller fleste som bruker data på skolen sitter enten på facebook eller spiller eller sitter på andre nettsteder på nettet istedet for å gjøre det de får beskjed om av læreren. Dette er et stort problem for mange elever som får dette til å gå utover skolearbeidet på skolen, lekser hjemme osv. Det går rett og slett utover karakterene. På prøver kan slik som facebook og msn til og med brukes til kommunikasjon. Jeg mener at hvis det skal være obligatorisk med data på skolene så burde de stenge ned enkelte sider. Jeg innrømmer selv av jeg har veldig vanskelig for å konsentrere meg når jeg har facebook osv.


Men bruken av data på skolene har vel også noen positive sider. På dataen er det rettskrivings programmer, også nynorsk som er ganske bra. Da slipper du å tenke så mye på det. Det er også mye lettere å holde orden, både på gamle og nye papirer, og du vet hvor du har forskjellige ting. Du har jo også tilgang til internett som sakt. Så det er noen fordeler med data på skolen i undervisningen. Det passer jo kun for de som klarer å følge reglene og gjøre det de skal, men for de som bare gjør andre ting mener jeg at de heller lærer av å la vær å ta med seg data på skolen.

Oppgaver om Hedda Gabler

1. Hva er konflikten i dramaet?
Konflikten i dramaet involverer Jørgen Tesman, Fru Hedda Tesman, Eilert Løvborg og Fru Elvsted. Fru Elvsted kommer til Tesman og spør han om han kan holde et øye med Eilert Løvborg fordi hun sier at hennes mann bryr seg mye om Løvborg. Men sannheten er at hun e hodestups forelsket i Løvborg, og må lyve om det. Fru Tesman har en fortid med denne Løvborg og inviterer han på middag samtidig så hun inviterer Fru Elvsted, fordi Fru Tesman hvet at det er noe mellom Løvborg og Fru Elvsted. Konflikten mellom Fru Tesman og Løvborg er at han vil at hun skal gifte seg med han, men det kan ikke hun for hun er nygift med Jørgen Tesman. Og de sitter å diskuterer om fortiden og nåtiden. Jørgen er sjalu fordi Løvborg kommer for å lese sitt nyskrevet manuskript som skal være veldig bra. Hedda føler seg ikke komfortabel i rollen hun har som hustru til Jørgen Tesman.

2. Dramaet er skrevet i den "psykologiske dramaperioden" til Ibsen. Hvorfor tror du at stykket hører hjemme her?
Fru Tesman skal lage veldig mye unødvendig drama ut at absolutt alt, og er veldig bestemt på at hun har rett. Det påvirker andre som kommer inn i den stuen stykket foregår i fordi hun skal lage et slags drama med alle. Det er et stykke som inneholder mye psykologiske drama og hendelser.

3. Gi en personkarakteristikk av Hedda. Ta med både indre og ytre trekk.
Hedda Gabler er en kvinne som kan virke egoistisk og lite følsom. Hun snakker ikke pent til andre mennesker rundt seg, og hun kan være påtrengende og nyskjerrig. Alle som kommer inn i huset hennes gjelder henne, og hun får alt til å handle om seg selv. Jeg tror hun er en typisk person som er overfladisk fordi hun kanskje har hatt en dårlig oppvekst eller et helt liv med smerte og vansker. Det er en grunn til at hun er slik og noe har påvirket henne, slik at hun blir slik som hun er.

4. Vis feminine og maskuline trekk ved Hedda og Tesman.
Hedda ser veldig maskulin ut i både ansikt og kropp, men hun snakker og kler seg feminint. Hun står ute å skyter på epler i hagen og har gjort dette en stund, så hun kan mange ting som mangen legger opp til at er en manne ting. Hun kan virke veldig maskulin til tider på hvordan hun snakker og oppfører seg. Tesman er en veldig feminin person, fordi han er veldig følsom og han viser stor kjærlighet til tantene sine. han spør alltid fint oom ting og han har litt av den kvinnerollen som var vanlig på den tiden. han er ikke svært maskuling på utseende heller.

5. Hvilken rolle spiller tantene i stykket?
Frk. Juliane Tesman spiller tanten til Jørgen Tesman i dette stykket, og tantene hans har vært dem som oppvokste ham, siden foreldrene døde tidlig. Han setter stor pris på tantene sine men Fru Tesman ser det på en annen måte. Hun liker ikke Frk. Tesman. Hun gjør f.eks. narr av hatten til Frk. Tesman.

6. Gi en beskrivelse av miljøet i stykket.
Miljøet i stykket er et gammelt hus med en stor hage og det er sommerlig. Stuen i huset der stykket foregår mest er veldig mørk og har en gammel stil. Men det virket ut ifra huset at de ser rike ut på overflaten. Det kommer alltid noen på besøk, og de tar noen av dem vel imot.

7. Hvorfor tror du Ibsen har valgt å kalle Hedda for Hedda Gabler og ikke Hedda Tesman?
Jeg tror Ibsen kalte Hedda for Hedda Gabler istedet for Hedda Tesman, fordi de aller fleste kjennte Hedda som Hedda Gabler, siden hun var en veldig spesiell person, og det virket som de fleste kjennte henne, men ikke som Hedda Tesman. Og det er noe karakteristisk med navnet.

8. Hva er temaet i stykket? Budskap?
Budskapet i stykket er litt om at du skal ta ansvar for ditt eget liv. Hedda viser det motsatte i dette stykket, hun tar ikke ansvar og hun får alle andre til å gjøre ting for henne. Hun tar heller ikke ansvar for sine egne handlinger. Jeg mener budskapet er at du må gjøre motsatt som Hedda hvis ikke vil du ende opp med det samme kjedelige livet som hun har.

9. Hvilke kontraster finner vi mellom Tesman og Løvborg?
Kontrastene mellom Løvborg og Tesman er at Tesman skriver om gammle dager i middelalderen mens Løvborg skriver om fortiden. Tesman blir litt sjalu når han hører hva Løvborg har skrevet i manuskripte sitt, hans syntes det var veldig bra.

Hedda Gabler av Henrik Ibsen

I dag har jeg lest boka Hedda Gabler som er skrevet av Henrik Ibsen. Hedda Gabler ble utgitt i 1890, og er et av Ibsen's mest kjente skuespill.

Boka handler om at de har flyttet inn i et nytt hus, men Hedda mistrives. Både ekteskap og økonomien er basert på at Tesman skal få ei stilling som prosessor. Tesman blir fortvilet når han får høre av assessor Brack at han kan får konkurranse om stillingen fra Eilert Løvborg, som tidligere har vært sammen med Hedda. Hedda derimot, ser ut til å ta det helt med ro. Løvborg lar seg provosere av Hedda til å bli med Jørgen og assessor Brack på fest. Der drikker han seg full og mister manuskriptet. Tesman finner det og gir det til Hedda. Hun forteller ikke til Eilert at hun har manuskriptet, men oppfordrer han til å ta selvmord. Hun gir han en av pistolene hun har fått av faren sin. Etter at Eilert har gått, brenner hun manuskriptet.

Dette er litt om hva boka handler om.

Personskildring av Hedda
Hedda er hovedpersonen i Henrik Ibsens's bok ''Hedda Gabler''. Hun heter Hedda Tesman etter hennes ektemann som heter Jørgen Tesman. Ibsen. En grunn til Heddas problemer er hennes frykt for nærhet og seksuell kontakt med menn, dette er et problem hun også har i sitt ekteskap. Hedda er en veldig selvopptatt kvinne. Dette kommer veldig frem hvis vi trekker inn "narsissistisk personlighetsforstyrrelse". Hun er flink til å få mennesker til å gjøre akkurat som hun vil, dette skjer uten at de engang vet at hun har gitt dem denne ideèn. Hedda virker som en veldig kompleks person, som ikke er enkel å tolke.