Arne Garborg (1851-1924)

Arne Garborg ble født i 1851 og vokste opp på en liten gård på Jæren. Da Arne Garborg var 8 år begikk faren hans selvmord på grunn av kristendommen. Dette tok han svært tunkt og bestemte seg for å reise vekk fra hjembygda og sa fra seg odelsgården. Han tok et oppgjør med kristendommen. Han skrev mange aviser, skrev atikler og bokomtaler i tillegg til at han var lærer. 

Han kunne reise til Tyskland og Frankrike på grunn av hans suksess med Bondestudentar. I de tre romanene Mannfolk (1886), Hjaa Ho Mor (1890) og Trætte Mænd (1891) var alle innlegg i moraldebatten eller sedelighetsdebatten i samtida. Romanene har klare naturalistiske treff fordi han viser sammenhengen mellom fattigdom og prostitusjon, og hvordan et menneskefinedtlig samfunn ødelegger livet for mennesker. Han mistet sin silling i riksrevisjonen og ble karaktisert som "samfunnsundergravende" etter han hadde skrevet disse romanene. I 1892 skrev han en romane om den fanatiske kristendommen som preget hans far og noe som er sammenlignet med Arnes egen oppvekst, romanen ble kalt Fred. 

I Tyskland i 1890-årene var Garborg den mest leste av alle nordiske forfattere, også en av de mest leste innen europeisk litteratur. Det var mange som kalt an for "europeeren". På 70-årsdagen sin fikk han dikterlønn og æresgave fra det norske folk. Han døde i 1924.

"Fred" av Arne Garborg