Amalie Skram (1846-1905)

Amalie Skram ble født i 1846 og vokste opp i Bergen under trange økonomiske kår, de var svært fattige. Hun ble født med navnet Alver og bodde sammen med sin mor og søsken. Faren hadde dratt til Amerika. Amalie Skram giftet seg med Skipskapteinen Müller som var ni år eldre enn henne. Hun lærte seg engelsk og de reiste verden rundt sammen.  Men ekteskapet gikk svært dårlig fra første stund og et par år senere ble de skilt. Det var ikke normalt å bli skilt på denne tiden og noen ganger trengte hun psykisk hjelp. Det var da hun ble venn me Bjørnson, og gjennom han traff hun sin neste mann. Det var Erik Skram som var en dansk forfatter. Da de hadde vært gift i et år i 1885 kom fortellingen Karens Jul. Hun skrev også en roman som het Constace Ring som handlet om kvinner og seksualitet. Bjørnstjerne Bjørnson nektet å lese denne boka og kunne ikke forstå hvorfor hun fikk låv av Erik Skram å gi den ut. 

Amalie havnet på psykriatisk sykehus i flere år på grunn av sammenbruddene hun hadde. Mye av det hun oppleve har hun skrevet i romanene Professor Hieronimus og Paa Sct. Jørgen. Handler mye om psykriatiske pasienter, og forholdene på sykehusene ble nærmere undersøkt fordi bøkene hennes vakte så stor oppmerksomhet. 

Hun diktet mye også, og i mange av diktene ville hun vise de forferdeligste forholdene som mennesker kunne leve under. Hun ville skape forandring. Amalie hadde et svært tungt liv mange ganger. Spesiel da hun ble skilt for andre gang noen år før hun døde. Hun døde i 1905.

"Sjur Gabriel" av Amalie Skram

Perioden som boka er skrevet i er naturalismen, og derfor er Sjur Gabriel preget av naturalismens pessimisme og mangel på illustrasjon. En naturalistisk roman skal ikke "ende godt"  og derfor blir den litteraturen fra 1800-tallet oppfattet som pessimistisk og desillsjonerende. Det er at menneskene blir skildret av arv og miljø som er typisk for naturalismen.

Boka Sjur Gabriel handler om en bonde- og fiskefamilie sine nedturer, og det er midt i samfunnsutviklingen. Handlingen av boka er nord for Bergen på gården Hellemyren i 1820-årene. Sjur Gabriel er gift sammen med Oline og de har fem barn. De het Ingeborg, Jens, Magne, Nils og Smaa-Adna. Familien er preget av bondesamfunnet, og har ikke svært mye penger og blir stadig dratt ned i elendighet. Det er ikke svært lett for dem når de er en familie på sju personer. De drømmer om et bra liv, og kona Oline bjunner med alkoholen når hun er på sitt verste. Hun syntes selv det blir lettere for seg selv i den tøffe hverdagen. Da Sjur Gabriel finner ut at hun drikker alkohol får hun straff. Han bjunner  slår henne ti hun er bevisstløs.

De får en ny sønn som heter Vesle-Gabriel. De mener at han kommer med nytt håp og at far og sønn skal får et godt forhold. Da Oline blir syk og havner på sykehuset på Sjur Gabriel ta seg av han selv. Vesle-Gabriel lever ikke lenge, han dør nemlig av stupehoste etter at han har vært alvorlig syk. Dette var svært vanskelig for familien, særlig Sjur-Gabriel. Han blir så preget av sønnens død at til og med han hiver seg på flaska. 

Temaet i boka er vel alkoholmisbruk og de fattige kåra i Norge. Boka forteller oss hvor hardt det er å overleve i et slikt samfunn der penger betyr så mye som det gjor. Spesielt når du er fattig.