Camilla Collett (1813-1895)

Camilla Collett var født i 1813 i Kristiansand. Hun var født med navnet Wergeland og var Henrik Wergelands yngre søster. Faren deres med navn Nicolai Wergeland var en kjent person på den tiden og deltok på riksforsamlingen på Eidscoll i 1814. Familien til Camilla flyttet til Eidsvoll der hennes far ble prest. Alle i Wergelands familien trivdes svært godt på Eidsvoll prestegård. Camilla gikk et år på pikeskole i Kristiania, og senere reiste hun til Tyskland.

Hun møtte Johan Sebastian Welhaven på en av reisene hennes til Kristiania, og de ble forelsket i hverandre. Henrik Wergeland, Camillas bror, var ikke særlig god venn med Welhaven. Men det tok ikke lang tid før det ble slutt mellom dem.

I 1841 giftet hun seg med Peter Jonas Collett, og hun valgte selv å hete Collett. Faren til Camilla ville ikke med en gang godta ham som svigersønn fordi Camilla hørte til embetsstanden mens Peter Johan hørte til Intelligenspartiet. Men det viste seg at Collett var en god ektemann for Camilla.

Peter Johan døde brått for Camilla etter ti års ekteskap. Hun satt igjen med fire små sønner. Hun slet med penger resten av livet og klarte aldri å skape et nytt hjem etter hun måtte selge det gamle huset deres. Den yngste sønnen hennes var med hun, mens de tre eldste måtte vokse opp hos slektninger. Camilla Collett døde i 1895.

"Om forfatterinner" av Camilla Collett

Amalie Skram (1846-1905)

Amalie Skram ble født i 1846 og vokste opp i Bergen under trange økonomiske kår, de var svært fattige. Hun ble født med navnet Alver og bodde sammen med sin mor og søsken. Faren hadde dratt til Amerika. Amalie Skram giftet seg med Skipskapteinen Müller som var ni år eldre enn henne. Hun lærte seg engelsk og de reiste verden rundt sammen.  Men ekteskapet gikk svært dårlig fra første stund og et par år senere ble de skilt. Det var ikke normalt å bli skilt på denne tiden og noen ganger trengte hun psykisk hjelp. Det var da hun ble venn me Bjørnson, og gjennom han traff hun sin neste mann. Det var Erik Skram som var en dansk forfatter. Da de hadde vært gift i et år i 1885 kom fortellingen Karens Jul. Hun skrev også en roman som het Constace Ring som handlet om kvinner og seksualitet. Bjørnstjerne Bjørnson nektet å lese denne boka og kunne ikke forstå hvorfor hun fikk låv av Erik Skram å gi den ut. 

Amalie havnet på psykriatisk sykehus i flere år på grunn av sammenbruddene hun hadde. Mye av det hun oppleve har hun skrevet i romanene Professor Hieronimus og Paa Sct. Jørgen. Handler mye om psykriatiske pasienter, og forholdene på sykehusene ble nærmere undersøkt fordi bøkene hennes vakte så stor oppmerksomhet. 

Hun diktet mye også, og i mange av diktene ville hun vise de forferdeligste forholdene som mennesker kunne leve under. Hun ville skape forandring. Amalie hadde et svært tungt liv mange ganger. Spesiel da hun ble skilt for andre gang noen år før hun døde. Hun døde i 1905.

"Sjur Gabriel" av Amalie Skram

Perioden som boka er skrevet i er naturalismen, og derfor er Sjur Gabriel preget av naturalismens pessimisme og mangel på illustrasjon. En naturalistisk roman skal ikke "ende godt"  og derfor blir den litteraturen fra 1800-tallet oppfattet som pessimistisk og desillsjonerende. Det er at menneskene blir skildret av arv og miljø som er typisk for naturalismen.

Boka Sjur Gabriel handler om en bonde- og fiskefamilie sine nedturer, og det er midt i samfunnsutviklingen. Handlingen av boka er nord for Bergen på gården Hellemyren i 1820-årene. Sjur Gabriel er gift sammen med Oline og de har fem barn. De het Ingeborg, Jens, Magne, Nils og Smaa-Adna. Familien er preget av bondesamfunnet, og har ikke svært mye penger og blir stadig dratt ned i elendighet. Det er ikke svært lett for dem når de er en familie på sju personer. De drømmer om et bra liv, og kona Oline bjunner med alkoholen når hun er på sitt verste. Hun syntes selv det blir lettere for seg selv i den tøffe hverdagen. Da Sjur Gabriel finner ut at hun drikker alkohol får hun straff. Han bjunner  slår henne ti hun er bevisstløs.

De får en ny sønn som heter Vesle-Gabriel. De mener at han kommer med nytt håp og at far og sønn skal får et godt forhold. Da Oline blir syk og havner på sykehuset på Sjur Gabriel ta seg av han selv. Vesle-Gabriel lever ikke lenge, han dør nemlig av stupehoste etter at han har vært alvorlig syk. Dette var svært vanskelig for familien, særlig Sjur-Gabriel. Han blir så preget av sønnens død at til og med han hiver seg på flaska. 

Temaet i boka er vel alkoholmisbruk og de fattige kåra i Norge. Boka forteller oss hvor hardt det er å overleve i et slikt samfunn der penger betyr så mye som det gjor. Spesielt når du er fattig.

Arne Garborg (1851-1924)

Arne Garborg ble født i 1851 og vokste opp på en liten gård på Jæren. Da Arne Garborg var 8 år begikk faren hans selvmord på grunn av kristendommen. Dette tok han svært tunkt og bestemte seg for å reise vekk fra hjembygda og sa fra seg odelsgården. Han tok et oppgjør med kristendommen. Han skrev mange aviser, skrev atikler og bokomtaler i tillegg til at han var lærer. 

Han kunne reise til Tyskland og Frankrike på grunn av hans suksess med Bondestudentar. I de tre romanene Mannfolk (1886), Hjaa Ho Mor (1890) og Trætte Mænd (1891) var alle innlegg i moraldebatten eller sedelighetsdebatten i samtida. Romanene har klare naturalistiske treff fordi han viser sammenhengen mellom fattigdom og prostitusjon, og hvordan et menneskefinedtlig samfunn ødelegger livet for mennesker. Han mistet sin silling i riksrevisjonen og ble karaktisert som "samfunnsundergravende" etter han hadde skrevet disse romanene. I 1892 skrev han en romane om den fanatiske kristendommen som preget hans far og noe som er sammenlignet med Arnes egen oppvekst, romanen ble kalt Fred. 

I Tyskland i 1890-årene var Garborg den mest leste av alle nordiske forfattere, også en av de mest leste innen europeisk litteratur. Det var mange som kalt an for "europeeren". På 70-årsdagen sin fikk han dikterlønn og æresgave fra det norske folk. Han døde i 1924.

"Fred" av Arne Garborg

Buddhismen

Hvorfor meditasjon står så sentralt i buddhismen?!

Det sies at meditasjon er selve veien til Nirvana. Å meditere betyr at man er både åpen og konsentrert på samme tid. Buddisther meditere for å nå den samme opplysningen som det Buddha gjorde. En buddhist som mediterer sitter med bena i kors, rett i ryggen og hendene i fanget. Da de mediterer pleier de som regel å sitte en plass hvor det er stille og hvor du ikke blir forstyrret. Det er opptil hver enkelt buddhist å avgjøre hvor mye de vill meditere. Mange buddhister mediterer både morgen og kveld, og når det er meditasjonssamling kan de sitte å meditere sammen i opptil ti timer om dagen og dette klarer de fordi de mister helt tidsperspektivet. Da vi hadde en buddhist på besøk på Jåttå videregående skole hadde han foredrag for oss. Han fortalte at han mediterte en time om dagen. Han fortalte også at han syntes at det var svært vanskelig i begynnelsen men etter hvert gikk det av seg selv. Grunnen til at meditasjon står så sentralt i buddhisme er fordi hvis de mediterer mye kan de oppnå nirvana og deretter bli gjenfødt slik som buddha (Buddha er et stort forbilde for buddhistene). 

Karma er etter hinduisk tro årsakene bak menneskets plass i livet. De handlingene et menneske gjør i livet, vil være med å bestemme hvordan det skal gå i det neste liv. Altså, den karmaen du dør med avgjør hvilken karma du får i neste liv. Det er først og fremst motivet bak handlingen og selve handlingen som er det viktige. Motivene bak alt vi gjør, skaper enten god eller dårlig karma. Samsara er et fundamentalt begrep i buddhismen og vør være elementær kunnskap for alle buddhister. Det sies at Samsara ikke nødvendigvis er et sted, men en sinnstilstand. Det sies at Samsara er en runddans av gjenfødsler inntil de våkner opp fra Samsaeas drøm og blir fri. Samsara kalles også Livets Hjul.

Demonen Mara førsøkte å hindre ham i å oppnå målet sitt (nirvana) da han satt under ett tre å mediterte, men han tok jorda til vitne mot Mara ved å berøre jorda med alle fingrene på høyre hånd, et motiv som ofte er gjengitt i buddhistisk kunst. Etter at han hadde meditert lenge fikk han et gjennombrudd en fullmånenatt og fikk innsikt i tre grunnleggede forhold. Siddhartha (Buddha) husket alle sine tidligere liv gjennom 91 eoner, og hver av eonene hadde vart uendelig lenge. Han så den karmiske sammenhengen mellom et liv , og det neste og hva som gav god og dårlig karma. Han innså de fire edle sannhetene og virkeliggjorde nirvana.

Grunnen til oppvåkningen er de tre innsiktene ovenfor, og det gjorde ham til en Buddha. Buddha betyr "den oppvåknede"

En god samvittighet av Alexander Kielland

1. Gi en beskrivelse av fru Warden: Hva får du vite om henne og hvorfor har Kielland gitt henne navnet Warden? Kommenter måten hun er skildret på.
Fru Warden er en svært rik kvinne, i novellen blir hun beskrevet som; hun steg langsomt ut, trakk den lange kjolen etter seg og lukket omhyggelig vogndøren. Hun blir også beskrevet som en svært positiv og omtenksom kvinne med et stort hjerte. Hun finner selv ut at det er unødvendig å bruke pengene på dyre og eksklusive klær og ting, og hun har et så meget hjerte for de stakkars fattige, og bestemmer seg derfor for å reise til en tilfeldig fattig familie for å hjelpe. Men etter hvert finner hun ut at hun ikke syntes så synd på dem alikevel, fordi mora i familien hadde vært/var prostituert og den ene dattera var gravid med sin egen far. Fru Warden får et svært dårlig inntrykk av dem fordi hun syntes det virket som om de var svært utakknemmelige for den hjelpen de fikk.

2. Novellen inneholder mye syrlig ironi. Finn eksempler på dette og si noe om hvem ironien går ut over.
Ironien i novellen er at Fru Warden egentlig reiste til det fattige hjemmet bare for og få hod samvittighet, ikke for å gjøre noe bra. Ironien er da at de skal framstå som gavmilde og godhjertede fruer som skal hjelpe de som har det mindre godt, men egentlig gjør de det for seg selv slik at de kan leve med en god samvittighet.

3. Hva er novellens budskap?
Novellens budskap er at alle mennesker trenger omsorg for å holde seg oppe men det er ikke alltid den du har omsorg for som trenger det mest, de har også manglende forståelse for de som er fattige. De er skeptiske til å hjelpe de som er fattige, og de som er rike gjør slik at de får bedre samvittighet selv. Samtidig viser det også at de fattige gjør alt for at de rike skal syns sunn på dem slik at de skal gi penger til dem. De lyver og de stjeler.

4. Pek på naturalistiske trekk i novellen. Er novellen realistisk eller naturalistisk - begrunn svaret.
Novellen er veldig realistisk, akkurat det at den fattige familie faren har gjort datteren gravid og at fruen i huset (moren til barna) er/var prostituert er veldig realistisk. Der er og veldig realistiske at miljøet i novellen er et av de fattigste miljøene. At de tar fram kjønnsliv , fattigdom, sykdom og prostitusjon og det er veldig realistisk det også. Det er ingen optimisme i denne novellen, derfor er denne novellen naturalistisk.

Menneskerettigheter

Tenkepause: I FN's menneskerettighetserklæring, som ble undertegnet i 1948, heter det: "Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd." Hvordan står det til med den mest grunnleggende menneskerettigheten i dag, etter din mening? Er alle født frie og like? Har alle de samme mulighetene?

I 1948 ble menneskerettighetserklæringen skrevet. "Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd." Denne menneskerettigheten går ut på at alle er født frie, og skal behandles likt uansett farge og kjønn. Denne erklæringen består av to former; De politiske og de sivile rettighetene. Folk skal behandles likt unasett språk, religion, farge, kjønn, utdanning, abreid også videre.

Jeg mener ikke at alle er født frie og har like muligheter som alle andre. I andre land er det svært stor forskjell på kvinner og menn. Alltid kvinnene som har mindre de skulle ha sakt, har ikke de samme rettighetene som menn, og er beregnet til å holde seg til husarbeidet. Alltid mennene som bestemmer hvem de skal gifte seg med, og gjør som de vill, i andre land. Det at mennene har større rettigheter enn kvinner var mye mer utbredt over hele verden før, også i Norge. Når det gjelder rasediskriminering av farge og religion, så har det minsket mye i forhold til slik det var før i tiden. Men rasediskrimineringen er fortsatt preget i flere land, men var mye mer utbredt før.

Dualismen, tenkepause

Tenkepause: Hva mener du om dualismen. Består mennesket av to adskilte eksistenser, en åndelig, der tankene og følelsene sitter, og en fysisk? Hva er i såfall forholdet mellom disse to?

Dualismen betyr todelt, og går ut på at man trenger to uforenlige grunnbegreper for å forklare tilværelsen. For eksempel kropp og sjel, godt og ondt. Åndelig og fysisk er de to eksistensene for dualismen. Når du føler varme, er den fysiske delen, og da er det noe fysisk i kroppen som er varmt. Når du føler smerte, betyr det at det er noe galt i kroppen. Dualismen handler om følelser i kroppen, og er fysisk og åndelig på samme tid. Du føler det både i sjel og i kropp.

Er fotball en religion?

Lekse i religion og etikk: er fotball en religion?

Det er mange som mener at fotball er deres religion. For eksempel Vålerenga's supportere synger i sangene at Våleregna er religionen deres, mange mener at dette er akkurat det samme som salmer. "Våålenga, du er min rellion, en av en million, stolt gammal traddisjon". Men kan man virkelig sakke om fotball som en religion? Det sies at tanken er å la ulike fotballsupportere fortelle om forholdet til klubben i deres hjerte. Det er flere som mener at når du går inn på fotballanen, er det akkurat det samme om man tråkker over en terskel når man går inn i et kirkerom, og at fotballarenaen er et hellig rom for dem. En skikkelig fotballsupporter hadde til og med behandlet klubbsjerfet eller drakten med respekt.

Jeg mener selv at det å kalle fotball en religion er alt etter som hvordan man faktiskt definerer ordet religion. Hvis man definerer fotballen som samfunnets lim, så er fotballen også religion. Men jeg mener at religionen går ut på hva som skjer etter døden også videre, og akkurat dette kan jo ikke fotballen gi svar på?? Men såklart, det finnes utrolig mange mennesker i verden som mener at fotball er absolutt alt for dem, og da blir det jo også som en religion for dem.

Språkets fremtid og utvikling

Det var på begynnelsen av 1900-tallet at verden ble mer og mer utsatt for større og større globalisering. Det er import og eksport i for-bindelse med internasjonal handel denne globaliseringen forsterkes ved. At alt komm-unikasjon også skjer raskere, enklere og over større avstander fører til at menneskelig vekselvirkning på tvers av landegrenser blir lettere. Det som jeg tror påvirker oss mennesker mest i hverdagen i dag er internettet. Hvis du ser for deg Norge om 100 år, så er jeg nesten helt sikker på at mesteparten av både språket vårt og kulturen vår har blitt visket vekk og er totalt forandret, og at det meste i verden er likt. Også at språket ”engelsk” er et språk som alle kan og alle snakker. Men alt blir nokk ikke glemt, fordi vi kommer nokk til å bruke norske ord også innimellom. Mc Donalds er nokk fremdeles populært om 100 år, bare at du finner det på hvert eneste gatehjørne her i Norge. Men det er jo ikke sikkert det går så langt som vi gjerne tror. På 80- og 90- tallet var det mange som påstod at både tradisjoner og språk ville etter hvert komme til å dø ut, men noe sånt er det ikke snakk om nå lenger.

På Island for eksempel, er det ikke lov å komme med et fremmedord fra et annet land i et offentlig rom. Da risikerer en stor protest. Det er ingen som kan komme og si ”internett” for eksempel, eller ”e-post”. De må si det på deres eget språk. Slik som dette er det vi nordmenn kan smile og le litt av. Men er det noe vi ikke har forstått som islenderne har forstått? Kanskje de bare vil beholde språket sitt?

Språket vårt har alltid vært i utvikling. Det sies at det er ungdommene som ”bestemmer” hvordan språket skal forandre seg fremover. De språklige forandringene skjer gjennom hvordan ungdommer i dag kommuniserer. Altså gjennom facebook, chatteprogrammer som msn, mobiltelefon – sms og mms osv. De ungdommene som lever i dag vil nokk snakke helt ulikt med barnebarna sine når de blir eldre, akkurat slik som det er nå. Måten besteforeldre og barnebarn snakker på har alltid vært ulikt. Men hva er egentlig grunnen til at det norske språket vårt forandres?

Rester av Helle Helle

Helle Helle skrev novellen Rester i 1999. Denne novellen handler om en mann og en kvinne som møtes på en fest, men mannen er lykkelig gift, biolog, og flyttet fra Canada ikke lenge før dette hendte. På denne festen går mannen og kvinnen tur på stranda der de har sex. Han er virkelig redd for at konen hans skal merke at de er borte og at hun skal få mistanker av at det har skjedd noe. Kvinnen blir kjørt til tog stasjonen av han slik at hun kommer seg hjemover. Når de er på vei bort til tog stasjonen kjører de på en rev, den dør ikke, men den har det vondt. Mannen sier at han tror at den kommer til å dø innen fem minutter og velger derfor å ikke slå den i hjel. Når de ankommer på stasjonen har det siste toget gått så de blir nødt til å kjøre tilbake. De kjører akkurat samme vei tilbake, gjennom skogen. Reven er der fremdeles. Mannen velger å først kjøre kvinnen tilbake på festen og deretter kjøre tilbake for å drepe reven. Kvinnen kommer seg hjem ved å ringe en taxi som kommer å henter henne, og den kjører akkurat samme vei der de kjører forbi reven og mannen står ved siden av den. Reven lider fremdeles og han klarer ikke å ta livet av den.

Jeg syntes dette var en grei novelle å lese men den handler ikke om noe spesielt. Det er kvinnen som er fortelleren i denne novellen og den blir fortelt i jeg-form. Språket i denne novellen er ikke vanskelig, jeg syntes det var veldig enkelt å lese og lett å forstå. Personene og miljøet er beskrevet helt greit, noe er beskrevet bedre enn andre ting. Denne mannen sier jo at han er lykkelig gift, men likevel er han utro mot henne med den andre kvinnen som han møter på festen. Jeg får inntrykk og forstår at hun som han er gift med også er på festen siden han er redd at hun skal se dem eller få mistanke siden han ikke er rundt henne der som hun holder seg.

Dagfinn Enerly - så fort kan livet snu

Lørdag 29. oktober 2005 spilte Fredrikstad Fotballklubb en avgjørende kamp mot Start for å holde plassen i Tippeligaen. Lagets kaptein var Dagfinn Enerly. En skikkelig forkjølelse gjorde at han egentlig ikke skulle spilt kampen. Men kapteinen ville stille opp for sine lagkamerater. Etter fem minutter får Start corner. Dagfinn Enerly er ikke spilleren som vanligvis er i egen 16-meter ved corner. Men denne kampen er viktig til bare å tenke offensivt. Kapteinen går opp i en hodeduell - og lander med en spiller over seg. En medspiller, Øyvind Hoås. Skaden er dramatisk: Lammelse fra nakken og ned. Så fort kan livet snu. Dette er ikke en bok som handler bare om fotball, men om en dramatiskt historie om hvor fort livet faktisk kan snu!

Jeg leste denne boka for jeg syntes det er en veldig interresant og dramatisk historie om Dafinn Enerly sitt liv. Jeg synes det er kjekt at vi kan lese helt fra han var liten, til ulykken, til hvordan han er den dag i dag. Han har satt et mål i livet, det er å klare å gå til døtrene ska gifte seg slik at han kan følge dem til alters. Han sier han skal klare å gå igjen uansett, om han må vente fem år, ti år, tjue år, skal han uansett klare å gå.

Før kampen, sa daværende trener Knut Torbjørn Eggen til Dagfinn Enerly: "Må du bytte etter 15 minutter, så er det helt greit. Må du bytte etter 30 minutter, så gjør vi det og holder det helt til pause så tar vi det derfra." Neste gang Eggen møtte Enerly lå han koblet til respirator på Ullevål sykehus. Det aller første Dafinn Enerly sa til Knut Torbjørn Eggen da han møtte han var: "Var det greit at jeg bytta etter fem minutter, eller?" Denne spøken har reddet han flere ganger, mener Enerly.

"Ting går bra til slutt", sier Arne Dagfinn Enerly oppmuntret.

Mamma Mia!

Mamma Mia The Movie er en film som er basert på en populær musikal med samme navn som bygger på musikken fra den svært berømte svenske popgruppen ABBA. Det er en britisk-amerikansk film fra år 2008. Filmen er spilt inn på de greske øyene Skopelos og Skiathos.

Filmen handler om at Sophie (Amanda Seyfried) skal gifte seg med kjæresten Scott, og vil gjerne invitere faren sin før den store brullupsdagen. Dette er det eneste som vil gjøre hennes bryllup perfekt. Det gjenstår kun et problem - hun er ikke helt sikker på hvem faren er. Det står mellom tre personer. Etter at hun har lest moren (Meryl Streep) sine gamle dagbøker i all hemmelighet, oppdager hun at faren må være en av morens tre tidligere kjærester. Hun vet at moren ikke hadde likt hvis hun hadde invitert dem, men hun gjør det likevel, alle tre. Sophie prøver desperat å skjule dette for moren, men det går ikke lang tid før hemmeligheten kommer for en dag og moroa starter.

Bruk av data på skolen

I fjor ble det obligatorisk for elever å ha data på skolen av de som begynte i første videregående. Det er mange fordeler med det, men også mange ulemper. Enkelte elever bruker dataen veldig fornuftig på skolen, mens andre gjør helt andre ting enn skolearbeidet som de skal gjøre på skolen. Jeg er sikker på at de aller fleste som bruker data på skolen sitter enten på facebook eller spiller eller sitter på andre nettsteder på nettet istedet for å gjøre det de får beskjed om av læreren. Dette er et stort problem for mange elever som får dette til å gå utover skolearbeidet på skolen, lekser hjemme osv. Det går rett og slett utover karakterene. På prøver kan slik som facebook og msn til og med brukes til kommunikasjon. Jeg mener at hvis det skal være obligatorisk med data på skolene så burde de stenge ned enkelte sider. Jeg innrømmer selv av jeg har veldig vanskelig for å konsentrere meg når jeg har facebook osv.


Men bruken av data på skolene har vel også noen positive sider. På dataen er det rettskrivings programmer, også nynorsk som er ganske bra. Da slipper du å tenke så mye på det. Det er også mye lettere å holde orden, både på gamle og nye papirer, og du vet hvor du har forskjellige ting. Du har jo også tilgang til internett som sakt. Så det er noen fordeler med data på skolen i undervisningen. Det passer jo kun for de som klarer å følge reglene og gjøre det de skal, men for de som bare gjør andre ting mener jeg at de heller lærer av å la vær å ta med seg data på skolen.

Oppgaver om Hedda Gabler

1. Hva er konflikten i dramaet?
Konflikten i dramaet involverer Jørgen Tesman, Fru Hedda Tesman, Eilert Løvborg og Fru Elvsted. Fru Elvsted kommer til Tesman og spør han om han kan holde et øye med Eilert Løvborg fordi hun sier at hennes mann bryr seg mye om Løvborg. Men sannheten er at hun e hodestups forelsket i Løvborg, og må lyve om det. Fru Tesman har en fortid med denne Løvborg og inviterer han på middag samtidig så hun inviterer Fru Elvsted, fordi Fru Tesman hvet at det er noe mellom Løvborg og Fru Elvsted. Konflikten mellom Fru Tesman og Løvborg er at han vil at hun skal gifte seg med han, men det kan ikke hun for hun er nygift med Jørgen Tesman. Og de sitter å diskuterer om fortiden og nåtiden. Jørgen er sjalu fordi Løvborg kommer for å lese sitt nyskrevet manuskript som skal være veldig bra. Hedda føler seg ikke komfortabel i rollen hun har som hustru til Jørgen Tesman.

2. Dramaet er skrevet i den "psykologiske dramaperioden" til Ibsen. Hvorfor tror du at stykket hører hjemme her?
Fru Tesman skal lage veldig mye unødvendig drama ut at absolutt alt, og er veldig bestemt på at hun har rett. Det påvirker andre som kommer inn i den stuen stykket foregår i fordi hun skal lage et slags drama med alle. Det er et stykke som inneholder mye psykologiske drama og hendelser.

3. Gi en personkarakteristikk av Hedda. Ta med både indre og ytre trekk.
Hedda Gabler er en kvinne som kan virke egoistisk og lite følsom. Hun snakker ikke pent til andre mennesker rundt seg, og hun kan være påtrengende og nyskjerrig. Alle som kommer inn i huset hennes gjelder henne, og hun får alt til å handle om seg selv. Jeg tror hun er en typisk person som er overfladisk fordi hun kanskje har hatt en dårlig oppvekst eller et helt liv med smerte og vansker. Det er en grunn til at hun er slik og noe har påvirket henne, slik at hun blir slik som hun er.

4. Vis feminine og maskuline trekk ved Hedda og Tesman.
Hedda ser veldig maskulin ut i både ansikt og kropp, men hun snakker og kler seg feminint. Hun står ute å skyter på epler i hagen og har gjort dette en stund, så hun kan mange ting som mangen legger opp til at er en manne ting. Hun kan virke veldig maskulin til tider på hvordan hun snakker og oppfører seg. Tesman er en veldig feminin person, fordi han er veldig følsom og han viser stor kjærlighet til tantene sine. han spør alltid fint oom ting og han har litt av den kvinnerollen som var vanlig på den tiden. han er ikke svært maskuling på utseende heller.

5. Hvilken rolle spiller tantene i stykket?
Frk. Juliane Tesman spiller tanten til Jørgen Tesman i dette stykket, og tantene hans har vært dem som oppvokste ham, siden foreldrene døde tidlig. Han setter stor pris på tantene sine men Fru Tesman ser det på en annen måte. Hun liker ikke Frk. Tesman. Hun gjør f.eks. narr av hatten til Frk. Tesman.

6. Gi en beskrivelse av miljøet i stykket.
Miljøet i stykket er et gammelt hus med en stor hage og det er sommerlig. Stuen i huset der stykket foregår mest er veldig mørk og har en gammel stil. Men det virket ut ifra huset at de ser rike ut på overflaten. Det kommer alltid noen på besøk, og de tar noen av dem vel imot.

7. Hvorfor tror du Ibsen har valgt å kalle Hedda for Hedda Gabler og ikke Hedda Tesman?
Jeg tror Ibsen kalte Hedda for Hedda Gabler istedet for Hedda Tesman, fordi de aller fleste kjennte Hedda som Hedda Gabler, siden hun var en veldig spesiell person, og det virket som de fleste kjennte henne, men ikke som Hedda Tesman. Og det er noe karakteristisk med navnet.

8. Hva er temaet i stykket? Budskap?
Budskapet i stykket er litt om at du skal ta ansvar for ditt eget liv. Hedda viser det motsatte i dette stykket, hun tar ikke ansvar og hun får alle andre til å gjøre ting for henne. Hun tar heller ikke ansvar for sine egne handlinger. Jeg mener budskapet er at du må gjøre motsatt som Hedda hvis ikke vil du ende opp med det samme kjedelige livet som hun har.

9. Hvilke kontraster finner vi mellom Tesman og Løvborg?
Kontrastene mellom Løvborg og Tesman er at Tesman skriver om gammle dager i middelalderen mens Løvborg skriver om fortiden. Tesman blir litt sjalu når han hører hva Løvborg har skrevet i manuskripte sitt, hans syntes det var veldig bra.

Hedda Gabler av Henrik Ibsen

I dag har jeg lest boka Hedda Gabler som er skrevet av Henrik Ibsen. Hedda Gabler ble utgitt i 1890, og er et av Ibsen's mest kjente skuespill.

Boka handler om at de har flyttet inn i et nytt hus, men Hedda mistrives. Både ekteskap og økonomien er basert på at Tesman skal få ei stilling som prosessor. Tesman blir fortvilet når han får høre av assessor Brack at han kan får konkurranse om stillingen fra Eilert Løvborg, som tidligere har vært sammen med Hedda. Hedda derimot, ser ut til å ta det helt med ro. Løvborg lar seg provosere av Hedda til å bli med Jørgen og assessor Brack på fest. Der drikker han seg full og mister manuskriptet. Tesman finner det og gir det til Hedda. Hun forteller ikke til Eilert at hun har manuskriptet, men oppfordrer han til å ta selvmord. Hun gir han en av pistolene hun har fått av faren sin. Etter at Eilert har gått, brenner hun manuskriptet.

Dette er litt om hva boka handler om.

Personskildring av Hedda
Hedda er hovedpersonen i Henrik Ibsens's bok ''Hedda Gabler''. Hun heter Hedda Tesman etter hennes ektemann som heter Jørgen Tesman. Ibsen. En grunn til Heddas problemer er hennes frykt for nærhet og seksuell kontakt med menn, dette er et problem hun også har i sitt ekteskap. Hedda er en veldig selvopptatt kvinne. Dette kommer veldig frem hvis vi trekker inn "narsissistisk personlighetsforstyrrelse". Hun er flink til å få mennesker til å gjøre akkurat som hun vil, dette skjer uten at de engang vet at hun har gitt dem denne ideèn. Hedda virker som en veldig kompleks person, som ikke er enkel å tolke.

Oppgaver om Kvitebjørn kong Valemo

1. Finn typiske eventyrtrekk ved eventyret om Kvitebjørn kong Valemon.
Eventyret begynner med ''det var en gang''. Det handler om en mann som var så fattig. Han hadde tre døtre. Tallet tre er et viktig tall i et eventyr. Prinsessa fikk tre barn, og møtte dem tre ganger. Kvitebjørnen var egentlig en prins, men han var forhekset. Hun fikk også tre magiske ting som skulle hjelpe henne. Eventyr handler som regel om enten en som var bare fattig, eller en som bare var rik, eller en som gjerne bare var ond osv. I dette eventyret handler det om en mann som bare var fattig.

2. Se på forskjeller og likheter i de to eventyrene om Tommeliten og forklar hvorfor folkediktning er både nasjonal og internasjonal.
Likheter er at begge eventyrene om Tommeliten handler om en liten gutt som ikke var større enn en tomme. I begge eventyrene forsvant han tre ganger, men dukket alltid opp igjen. I begge er også grøtepisoden med. Og han dør til slutt.

Forksjeller er at i den norske versjonen skulle Tommeliten reise til en kongsgård for å gifte seg me ei prinsesse. Men i den engelske versjonen kom han til et slott som han arvet da kongen døde.

Tommeliten

Den norske versjonen
I den engelske versjonen av tommeliten er veldig forksjellig i forhold til den norske versjonen av tommeliten. Det er fordi i den norske versjonen reiser Tommeliten ut med mora fordi han skal gifte seg med ei prinsesse på en kongsgård. Da de sitter på hesten blir plutselig Tommeliten borte. Mora leter og gråter, men finner han ikke. "Pip, pip, her er jeg" sier han. Plutselig kommer han ut av manen til hesten, og han lover mora at han ikke skal gjøre det igjen. Han blir borte igjen, og denne gang har han gjemt seg i øre til hesten. Nok en gang blir han borte, og mora finner han ikke. Hun leter og gråter. "Pip, pip, her er jeg" sier han. Mora klarer fremdeles ikke å finne han fordi det var så utydelig. Plutselig nyser hesten, og Tommeliten detter ut fordi han hadde gjemt seg i nesebora.

Da de kommer frem til kongsgården, syntes prinsessa at Tommeliten var så liten, men det var ikke lenge til de skulle gifte seg. Da det var bryllupsmiddag satt han ved siden av prinsessa. Da de fikk servert grøten, rakk ikke Tommeliten opp, men han var så smart at han satt seg på kanten. Plutselig får han øye på en smørklatt mitt i grøten, som han ikke klarer å nå. Men han kommer seg bort og setter seg på kanten. Så skulle prinsessa spise av grøten og kom med ei stor skei og kom litt for nær Tommeliten, så han stupte uti og drukna i smørklatten.


Den engelske versjonen
Denne versjonen av Tommeliten er det en trollmann som heter Merlin som bringer Tommeliten til det gamle ekteparet som ikke kunne få barn på egenhånd. Mange ganger i dette eventyret er han nær døden, men Tommeliten har mye flaks. Han blir først kvelt av en gutt i nabolaget fordi han stjal kirsebærstein av ham. Han holdt på å drukne i grøten moren lagte til han, men kom seg ut fordi moren kastet bollen med grøt ut vinduet, fordi hun trodde den var forhekset på grunn av bevegelsene i grøten som Tommeliten lagde. Neste dag ble han nesten spist av kua når mora skulle melke henne. Kua tok Tommeliten i munnen fordi han var bunnet til en trisle, da han bjunte å skrike i munnen til kua, ble kua redd og åpnet munnen sin, så Tommeliten kunne krype ut. En dag skulle Tommeliten være med faren sin og pløye ble han tatt av en ørn fordi den trodde han var en mus. Men da ørnen fant ut at det ikke var en mus slapp han Tommeliten rett i munnen på en kjempe, men kjempen kastet han ut i sjøen, men han druknet ikke for han ble spist av en stor fisk. Da fisken ble fisket var han plutselig i slottet til Kong Arthur.

Tommeliten ble bra behandlet på slotten til kongen og ble der en stund, etter en stund på slottet ville han hjem og begynte å gå hjem med en sølvmynt på ryggen som han hadde fått av kongen. Da han var komt hjem lengtet han tilbake til slottet etter noen uker, og tok reisen tilbake. Han bodde så lenge på slottet at Kong Arthur og de andre vennene hans var døde, og det var en ny konge som styrte landet. De bygde et gullslott til ham og han levde som en konge han også. Til slutt blir han tatt av en edderkopp og dør av den giftige pusten dens. De på slottet var glad i Tommeliten og gav ham en fin marmorstøtte til graven hans.


Forksjeller
Den engelske versjonen er mye lengere enn den norske, og han dør på forskjellige måter, i fortellingene og han har ett større eventyr i den engelske versjonen. Jeg likte best den norske versjonen.