Camilla Collett (1813-1895)

Camilla Collett var født i 1813 i Kristiansand. Hun var født med navnet Wergeland og var Henrik Wergelands yngre søster. Faren deres med navn Nicolai Wergeland var en kjent person på den tiden og deltok på riksforsamlingen på Eidscoll i 1814. Familien til Camilla flyttet til Eidsvoll der hennes far ble prest. Alle i Wergelands familien trivdes svært godt på Eidsvoll prestegård. Camilla gikk et år på pikeskole i Kristiania, og senere reiste hun til Tyskland.

Hun møtte Johan Sebastian Welhaven på en av reisene hennes til Kristiania, og de ble forelsket i hverandre. Henrik Wergeland, Camillas bror, var ikke særlig god venn med Welhaven. Men det tok ikke lang tid før det ble slutt mellom dem.

I 1841 giftet hun seg med Peter Jonas Collett, og hun valgte selv å hete Collett. Faren til Camilla ville ikke med en gang godta ham som svigersønn fordi Camilla hørte til embetsstanden mens Peter Johan hørte til Intelligenspartiet. Men det viste seg at Collett var en god ektemann for Camilla.

Peter Johan døde brått for Camilla etter ti års ekteskap. Hun satt igjen med fire små sønner. Hun slet med penger resten av livet og klarte aldri å skape et nytt hjem etter hun måtte selge det gamle huset deres. Den yngste sønnen hennes var med hun, mens de tre eldste måtte vokse opp hos slektninger. Camilla Collett døde i 1895.

"Om forfatterinner" av Camilla Collett

Amalie Skram (1846-1905)

Amalie Skram ble født i 1846 og vokste opp i Bergen under trange økonomiske kår, de var svært fattige. Hun ble født med navnet Alver og bodde sammen med sin mor og søsken. Faren hadde dratt til Amerika. Amalie Skram giftet seg med Skipskapteinen Müller som var ni år eldre enn henne. Hun lærte seg engelsk og de reiste verden rundt sammen.  Men ekteskapet gikk svært dårlig fra første stund og et par år senere ble de skilt. Det var ikke normalt å bli skilt på denne tiden og noen ganger trengte hun psykisk hjelp. Det var da hun ble venn me Bjørnson, og gjennom han traff hun sin neste mann. Det var Erik Skram som var en dansk forfatter. Da de hadde vært gift i et år i 1885 kom fortellingen Karens Jul. Hun skrev også en roman som het Constace Ring som handlet om kvinner og seksualitet. Bjørnstjerne Bjørnson nektet å lese denne boka og kunne ikke forstå hvorfor hun fikk låv av Erik Skram å gi den ut. 

Amalie havnet på psykriatisk sykehus i flere år på grunn av sammenbruddene hun hadde. Mye av det hun oppleve har hun skrevet i romanene Professor Hieronimus og Paa Sct. Jørgen. Handler mye om psykriatiske pasienter, og forholdene på sykehusene ble nærmere undersøkt fordi bøkene hennes vakte så stor oppmerksomhet. 

Hun diktet mye også, og i mange av diktene ville hun vise de forferdeligste forholdene som mennesker kunne leve under. Hun ville skape forandring. Amalie hadde et svært tungt liv mange ganger. Spesiel da hun ble skilt for andre gang noen år før hun døde. Hun døde i 1905.

"Sjur Gabriel" av Amalie Skram

Perioden som boka er skrevet i er naturalismen, og derfor er Sjur Gabriel preget av naturalismens pessimisme og mangel på illustrasjon. En naturalistisk roman skal ikke "ende godt"  og derfor blir den litteraturen fra 1800-tallet oppfattet som pessimistisk og desillsjonerende. Det er at menneskene blir skildret av arv og miljø som er typisk for naturalismen.

Boka Sjur Gabriel handler om en bonde- og fiskefamilie sine nedturer, og det er midt i samfunnsutviklingen. Handlingen av boka er nord for Bergen på gården Hellemyren i 1820-årene. Sjur Gabriel er gift sammen med Oline og de har fem barn. De het Ingeborg, Jens, Magne, Nils og Smaa-Adna. Familien er preget av bondesamfunnet, og har ikke svært mye penger og blir stadig dratt ned i elendighet. Det er ikke svært lett for dem når de er en familie på sju personer. De drømmer om et bra liv, og kona Oline bjunner med alkoholen når hun er på sitt verste. Hun syntes selv det blir lettere for seg selv i den tøffe hverdagen. Da Sjur Gabriel finner ut at hun drikker alkohol får hun straff. Han bjunner  slår henne ti hun er bevisstløs.

De får en ny sønn som heter Vesle-Gabriel. De mener at han kommer med nytt håp og at far og sønn skal får et godt forhold. Da Oline blir syk og havner på sykehuset på Sjur Gabriel ta seg av han selv. Vesle-Gabriel lever ikke lenge, han dør nemlig av stupehoste etter at han har vært alvorlig syk. Dette var svært vanskelig for familien, særlig Sjur-Gabriel. Han blir så preget av sønnens død at til og med han hiver seg på flaska. 

Temaet i boka er vel alkoholmisbruk og de fattige kåra i Norge. Boka forteller oss hvor hardt det er å overleve i et slikt samfunn der penger betyr så mye som det gjor. Spesielt når du er fattig.

Arne Garborg (1851-1924)

Arne Garborg ble født i 1851 og vokste opp på en liten gård på Jæren. Da Arne Garborg var 8 år begikk faren hans selvmord på grunn av kristendommen. Dette tok han svært tunkt og bestemte seg for å reise vekk fra hjembygda og sa fra seg odelsgården. Han tok et oppgjør med kristendommen. Han skrev mange aviser, skrev atikler og bokomtaler i tillegg til at han var lærer. 

Han kunne reise til Tyskland og Frankrike på grunn av hans suksess med Bondestudentar. I de tre romanene Mannfolk (1886), Hjaa Ho Mor (1890) og Trætte Mænd (1891) var alle innlegg i moraldebatten eller sedelighetsdebatten i samtida. Romanene har klare naturalistiske treff fordi han viser sammenhengen mellom fattigdom og prostitusjon, og hvordan et menneskefinedtlig samfunn ødelegger livet for mennesker. Han mistet sin silling i riksrevisjonen og ble karaktisert som "samfunnsundergravende" etter han hadde skrevet disse romanene. I 1892 skrev han en romane om den fanatiske kristendommen som preget hans far og noe som er sammenlignet med Arnes egen oppvekst, romanen ble kalt Fred. 

I Tyskland i 1890-årene var Garborg den mest leste av alle nordiske forfattere, også en av de mest leste innen europeisk litteratur. Det var mange som kalt an for "europeeren". På 70-årsdagen sin fikk han dikterlønn og æresgave fra det norske folk. Han døde i 1924.

"Fred" av Arne Garborg

Buddhismen

Hvorfor meditasjon står så sentralt i buddhismen?!

Det sies at meditasjon er selve veien til Nirvana. Å meditere betyr at man er både åpen og konsentrert på samme tid. Buddisther meditere for å nå den samme opplysningen som det Buddha gjorde. En buddhist som mediterer sitter med bena i kors, rett i ryggen og hendene i fanget. Da de mediterer pleier de som regel å sitte en plass hvor det er stille og hvor du ikke blir forstyrret. Det er opptil hver enkelt buddhist å avgjøre hvor mye de vill meditere. Mange buddhister mediterer både morgen og kveld, og når det er meditasjonssamling kan de sitte å meditere sammen i opptil ti timer om dagen og dette klarer de fordi de mister helt tidsperspektivet. Da vi hadde en buddhist på besøk på Jåttå videregående skole hadde han foredrag for oss. Han fortalte at han mediterte en time om dagen. Han fortalte også at han syntes at det var svært vanskelig i begynnelsen men etter hvert gikk det av seg selv. Grunnen til at meditasjon står så sentralt i buddhisme er fordi hvis de mediterer mye kan de oppnå nirvana og deretter bli gjenfødt slik som buddha (Buddha er et stort forbilde for buddhistene). 

Karma er etter hinduisk tro årsakene bak menneskets plass i livet. De handlingene et menneske gjør i livet, vil være med å bestemme hvordan det skal gå i det neste liv. Altså, den karmaen du dør med avgjør hvilken karma du får i neste liv. Det er først og fremst motivet bak handlingen og selve handlingen som er det viktige. Motivene bak alt vi gjør, skaper enten god eller dårlig karma. Samsara er et fundamentalt begrep i buddhismen og vør være elementær kunnskap for alle buddhister. Det sies at Samsara ikke nødvendigvis er et sted, men en sinnstilstand. Det sies at Samsara er en runddans av gjenfødsler inntil de våkner opp fra Samsaeas drøm og blir fri. Samsara kalles også Livets Hjul.

Demonen Mara førsøkte å hindre ham i å oppnå målet sitt (nirvana) da han satt under ett tre å mediterte, men han tok jorda til vitne mot Mara ved å berøre jorda med alle fingrene på høyre hånd, et motiv som ofte er gjengitt i buddhistisk kunst. Etter at han hadde meditert lenge fikk han et gjennombrudd en fullmånenatt og fikk innsikt i tre grunnleggede forhold. Siddhartha (Buddha) husket alle sine tidligere liv gjennom 91 eoner, og hver av eonene hadde vart uendelig lenge. Han så den karmiske sammenhengen mellom et liv , og det neste og hva som gav god og dårlig karma. Han innså de fire edle sannhetene og virkeliggjorde nirvana.

Grunnen til oppvåkningen er de tre innsiktene ovenfor, og det gjorde ham til en Buddha. Buddha betyr "den oppvåknede"

En god samvittighet av Alexander Kielland

1. Gi en beskrivelse av fru Warden: Hva får du vite om henne og hvorfor har Kielland gitt henne navnet Warden? Kommenter måten hun er skildret på.
Fru Warden er en svært rik kvinne, i novellen blir hun beskrevet som; hun steg langsomt ut, trakk den lange kjolen etter seg og lukket omhyggelig vogndøren. Hun blir også beskrevet som en svært positiv og omtenksom kvinne med et stort hjerte. Hun finner selv ut at det er unødvendig å bruke pengene på dyre og eksklusive klær og ting, og hun har et så meget hjerte for de stakkars fattige, og bestemmer seg derfor for å reise til en tilfeldig fattig familie for å hjelpe. Men etter hvert finner hun ut at hun ikke syntes så synd på dem alikevel, fordi mora i familien hadde vært/var prostituert og den ene dattera var gravid med sin egen far. Fru Warden får et svært dårlig inntrykk av dem fordi hun syntes det virket som om de var svært utakknemmelige for den hjelpen de fikk.

2. Novellen inneholder mye syrlig ironi. Finn eksempler på dette og si noe om hvem ironien går ut over.
Ironien i novellen er at Fru Warden egentlig reiste til det fattige hjemmet bare for og få hod samvittighet, ikke for å gjøre noe bra. Ironien er da at de skal framstå som gavmilde og godhjertede fruer som skal hjelpe de som har det mindre godt, men egentlig gjør de det for seg selv slik at de kan leve med en god samvittighet.

3. Hva er novellens budskap?
Novellens budskap er at alle mennesker trenger omsorg for å holde seg oppe men det er ikke alltid den du har omsorg for som trenger det mest, de har også manglende forståelse for de som er fattige. De er skeptiske til å hjelpe de som er fattige, og de som er rike gjør slik at de får bedre samvittighet selv. Samtidig viser det også at de fattige gjør alt for at de rike skal syns sunn på dem slik at de skal gi penger til dem. De lyver og de stjeler.

4. Pek på naturalistiske trekk i novellen. Er novellen realistisk eller naturalistisk - begrunn svaret.
Novellen er veldig realistisk, akkurat det at den fattige familie faren har gjort datteren gravid og at fruen i huset (moren til barna) er/var prostituert er veldig realistisk. Der er og veldig realistiske at miljøet i novellen er et av de fattigste miljøene. At de tar fram kjønnsliv , fattigdom, sykdom og prostitusjon og det er veldig realistisk det også. Det er ingen optimisme i denne novellen, derfor er denne novellen naturalistisk.

Menneskerettigheter

Tenkepause: I FN's menneskerettighetserklæring, som ble undertegnet i 1948, heter det: "Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd." Hvordan står det til med den mest grunnleggende menneskerettigheten i dag, etter din mening? Er alle født frie og like? Har alle de samme mulighetene?

I 1948 ble menneskerettighetserklæringen skrevet. "Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd." Denne menneskerettigheten går ut på at alle er født frie, og skal behandles likt uansett farge og kjønn. Denne erklæringen består av to former; De politiske og de sivile rettighetene. Folk skal behandles likt unasett språk, religion, farge, kjønn, utdanning, abreid også videre.

Jeg mener ikke at alle er født frie og har like muligheter som alle andre. I andre land er det svært stor forskjell på kvinner og menn. Alltid kvinnene som har mindre de skulle ha sakt, har ikke de samme rettighetene som menn, og er beregnet til å holde seg til husarbeidet. Alltid mennene som bestemmer hvem de skal gifte seg med, og gjør som de vill, i andre land. Det at mennene har større rettigheter enn kvinner var mye mer utbredt over hele verden før, også i Norge. Når det gjelder rasediskriminering av farge og religion, så har det minsket mye i forhold til slik det var før i tiden. Men rasediskrimineringen er fortsatt preget i flere land, men var mye mer utbredt før.

Dualismen, tenkepause

Tenkepause: Hva mener du om dualismen. Består mennesket av to adskilte eksistenser, en åndelig, der tankene og følelsene sitter, og en fysisk? Hva er i såfall forholdet mellom disse to?

Dualismen betyr todelt, og går ut på at man trenger to uforenlige grunnbegreper for å forklare tilværelsen. For eksempel kropp og sjel, godt og ondt. Åndelig og fysisk er de to eksistensene for dualismen. Når du føler varme, er den fysiske delen, og da er det noe fysisk i kroppen som er varmt. Når du føler smerte, betyr det at det er noe galt i kroppen. Dualismen handler om følelser i kroppen, og er fysisk og åndelig på samme tid. Du føler det både i sjel og i kropp.