Oppgaver om Kvitebjørn kong Valemo

1. Finn typiske eventyrtrekk ved eventyret om Kvitebjørn kong Valemon.
Eventyret begynner med ''det var en gang''. Det handler om en mann som var så fattig. Han hadde tre døtre. Tallet tre er et viktig tall i et eventyr. Prinsessa fikk tre barn, og møtte dem tre ganger. Kvitebjørnen var egentlig en prins, men han var forhekset. Hun fikk også tre magiske ting som skulle hjelpe henne. Eventyr handler som regel om enten en som var bare fattig, eller en som bare var rik, eller en som gjerne bare var ond osv. I dette eventyret handler det om en mann som bare var fattig.

2. Se på forskjeller og likheter i de to eventyrene om Tommeliten og forklar hvorfor folkediktning er både nasjonal og internasjonal.
Likheter er at begge eventyrene om Tommeliten handler om en liten gutt som ikke var større enn en tomme. I begge eventyrene forsvant han tre ganger, men dukket alltid opp igjen. I begge er også grøtepisoden med. Og han dør til slutt.

Forksjeller er at i den norske versjonen skulle Tommeliten reise til en kongsgård for å gifte seg me ei prinsesse. Men i den engelske versjonen kom han til et slott som han arvet da kongen døde.

Tommeliten

Den norske versjonen
I den engelske versjonen av tommeliten er veldig forksjellig i forhold til den norske versjonen av tommeliten. Det er fordi i den norske versjonen reiser Tommeliten ut med mora fordi han skal gifte seg med ei prinsesse på en kongsgård. Da de sitter på hesten blir plutselig Tommeliten borte. Mora leter og gråter, men finner han ikke. "Pip, pip, her er jeg" sier han. Plutselig kommer han ut av manen til hesten, og han lover mora at han ikke skal gjøre det igjen. Han blir borte igjen, og denne gang har han gjemt seg i øre til hesten. Nok en gang blir han borte, og mora finner han ikke. Hun leter og gråter. "Pip, pip, her er jeg" sier han. Mora klarer fremdeles ikke å finne han fordi det var så utydelig. Plutselig nyser hesten, og Tommeliten detter ut fordi han hadde gjemt seg i nesebora.

Da de kommer frem til kongsgården, syntes prinsessa at Tommeliten var så liten, men det var ikke lenge til de skulle gifte seg. Da det var bryllupsmiddag satt han ved siden av prinsessa. Da de fikk servert grøten, rakk ikke Tommeliten opp, men han var så smart at han satt seg på kanten. Plutselig får han øye på en smørklatt mitt i grøten, som han ikke klarer å nå. Men han kommer seg bort og setter seg på kanten. Så skulle prinsessa spise av grøten og kom med ei stor skei og kom litt for nær Tommeliten, så han stupte uti og drukna i smørklatten.


Den engelske versjonen
Denne versjonen av Tommeliten er det en trollmann som heter Merlin som bringer Tommeliten til det gamle ekteparet som ikke kunne få barn på egenhånd. Mange ganger i dette eventyret er han nær døden, men Tommeliten har mye flaks. Han blir først kvelt av en gutt i nabolaget fordi han stjal kirsebærstein av ham. Han holdt på å drukne i grøten moren lagte til han, men kom seg ut fordi moren kastet bollen med grøt ut vinduet, fordi hun trodde den var forhekset på grunn av bevegelsene i grøten som Tommeliten lagde. Neste dag ble han nesten spist av kua når mora skulle melke henne. Kua tok Tommeliten i munnen fordi han var bunnet til en trisle, da han bjunte å skrike i munnen til kua, ble kua redd og åpnet munnen sin, så Tommeliten kunne krype ut. En dag skulle Tommeliten være med faren sin og pløye ble han tatt av en ørn fordi den trodde han var en mus. Men da ørnen fant ut at det ikke var en mus slapp han Tommeliten rett i munnen på en kjempe, men kjempen kastet han ut i sjøen, men han druknet ikke for han ble spist av en stor fisk. Da fisken ble fisket var han plutselig i slottet til Kong Arthur.

Tommeliten ble bra behandlet på slotten til kongen og ble der en stund, etter en stund på slottet ville han hjem og begynte å gå hjem med en sølvmynt på ryggen som han hadde fått av kongen. Da han var komt hjem lengtet han tilbake til slottet etter noen uker, og tok reisen tilbake. Han bodde så lenge på slottet at Kong Arthur og de andre vennene hans var døde, og det var en ny konge som styrte landet. De bygde et gullslott til ham og han levde som en konge han også. Til slutt blir han tatt av en edderkopp og dør av den giftige pusten dens. De på slottet var glad i Tommeliten og gav ham en fin marmorstøtte til graven hans.


Forksjeller
Den engelske versjonen er mye lengere enn den norske, og han dør på forskjellige måter, i fortellingene og han har ett større eventyr i den engelske versjonen. Jeg likte best den norske versjonen.

Hva er et essay?

Definisjon
Det er et beskjedent forsøk på å ordne tankene litt omkring et emne som forfatteren har lyst til å behandle, men som han også mener burde ha fått et langt mer alvorlig omtale enn denne som han kan komme med.
Michel de Montaigne

Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle skaker. Essay kommer fra det franske "essai". Sjangeren fikk sitt navn fra Les Essais, en bok som den franske forfatteren Michel de Montaigne ga ut i 1580. Essay er ganske likt kåseri, men den viktigste forskjellen er at kåseriet først og fremst en en muntlig sjanger, der teksen er ment å skulle leses høyt og dermed har et noe annet særpreg.

Det personlige essayet skrives i jeg-form og bygger ofte på personlige erfaringer og refleksjoner. Essaet er heller ikke ensidig argumenterende eller misjonerende. Ofte er det vansjelig å se hva essayisten egentlig mener.

Diktanalyse

PIKEN PÅ ANATOMIKAMMERET: Henrik Wergeland
Denne teksten er skrevet på dansk-norsk. Det fåregår om vinteren, og det er fem strofer i dette diktet og seks verslinjer i hver strofe. I "piken på anatomikammeret" er det enderim, eks: hit-glid, vittighet-ned, inn-kinn, barndomslek-steg, så-derpå, som-fattigdom, svært-skjært, så-foregå, tok-overjog. Jeg tror det er en mann som skriver om en kvinne som han liker veldig godt.


TIL FORAARET: Henrik Wergeland
I dette diktet er det elleve strofer, med forskjellig antall verslinjer som varierer mellom to, fem, fire og seks verslinjer. Dette diktet er også dansk-norsk slik som det forrige. I "Til foraaret" er det gjentakelser som "O Foraar". Det er ikke spesielt med enderim i strofene i dette diktet. Han som er skrevet om i dette diktet elsker seg selv, og skriver om seg selv i tredje person.


TIL MIN GYLDENLAK: Henrik Wergeland
I "Til min gyldenlak" er det seks strofer og fire verslinjer i hver strofe. Det er enderim i dette diktet som for eksempel tapt-skapt, guld-muld, op-gyldentop, forbi-fri, mund-grund, husk-rosenbusk, see-skee, bryst-kyst, hus-brudeblus. Det er ikke gjentakelser i dette diktet. Diktet handler om noen andre, noe han mener vi skal tro, og i slutten i jeg person.

Erasmus Montanus

Akt 1
- Jeppe ønsker Per hjem.
- Jeppe har fått et brev av sin sønn som studerer i københavn.
- Brevet er på latinsk, et språk som Jeppe ikke forstår.
- Per som er lærden i byen hjelper Jeppe og oversette.

Akt 2
- Sønnen Montanus kommer hjem.
- Montanus krever respekt av sin bror Jacob, dette liker ikke Jacob så mye, han blir småfrekk med Montanus.
- Montanus mener han er mer lærde en Per. Act 2 er en diskusjon mellom familien berg.

Barokken er navnet på både en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes som tida fra 1600 til 1700-tallet. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene.

Barokken begynte som sakt i år 1600 i Roma og spredte seg til resten av Europa med støtte fra den katolske krike, som brukte stilen som et ledd i sin motreformasjon. Barokken i forskjellige land fant ulike loka uttryksformer.

Tida omtales ofte som en reaksjon mot de strenge prinsippene om harmoni og nøysom askese i renessansen. Flertydighet og mystisme ble uvesentliggjort, og man vektla fælelser og patos heller enn intelliktet og det spirituelle slik manierismen tidligere gjorde. Kunsten fra denne tiden er direkte, dramatisk og enkel

Oppgaver til renessansen

Gjenfødelse
Renessanse betyr gjenfødelse, og for renessansemennesket er det tankene, filosofien og menneskesynet gra antikkens Hellas og Roma som nå fødes på ny.

Kirken mister makt
Kirken mister mye makt på grunn av indre splittelse og moralsk forfall


Økonomisk oppgangstid
Grunnen til oppgang var at økonomien var langt nede etter middelalderens mange kriger, pest og hungersnød. Det kom nye handelsforbindelser og friere markeder. Det åpnes nye rikdommer på grunn av oppdagelses reiser.

Individualismen
Individualismen er karakteristisk for det moderne mennesket, blir lagt i overgangs- perioden mellom middelalderen og renessanse.

Leonardo da Vinci
Leonardo da Vinci ble født i 1452 og døde i 1519. Han var en italiensk multikunstner som dissekerte lik for å lære mer om menneskelig anatomi.

Michelangelo
Michelangelo ble født i 1475 og døde i 1564. Han var rennesansens store kunstmaler og billedhugger. Han var også italiener.

Renessansemennesket
Leonardo da Vinci var renessansemenn- esket. En allsidig begavelse med en glupende appetitt på kunnskap innenfor alle slags emner.

Humanistene
Ordet humanistene er fra latin humanus som betyr menneskelig. Humanistene foretok også grundig tekstkritikk av selve den hellige skrift, Bibelen.

Reformasjonen og Martin Luther
Var en religiøs omveltning fra katolisismen til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet. Martin Luther King var en tysk teolog.

Boktrykkerkunsten og Johann Gutenberg
Johan Gutenberg var utvikleren av bok-trykkerkunsten. Det ble begynnelsen til masseproduksjon.

Jeget
Jeget betyr det å være medlem av et fellesskap.

Michel de Montaigne
Michel de Montaigne ble født i 1533 og døde i 1592. Michel var oppfinneren av essaysjangeren.


Oppgave b)
Renessansen hadde sin utspring i Italia og stoppet litt opp i Danmark der det danske språk og kultur ble styrket.
Dette var en svekkelse av norsk nasjonalkultur.
I Norge brukte vi dansk bibel, på den tida var Norge et kulturelt u-land


Oppgave c)
Absalon Pedersson Beyer og Peder Clausson Friis skrev bøker om Norge og landets natur.