En god samvittighet av Alexander Kielland

1. Gi en beskrivelse av fru Warden: Hva får du vite om henne og hvorfor har Kielland gitt henne navnet Warden? Kommenter måten hun er skildret på.
Fru Warden er en svært rik kvinne, i novellen blir hun beskrevet som; hun steg langsomt ut, trakk den lange kjolen etter seg og lukket omhyggelig vogndøren. Hun blir også beskrevet som en svært positiv og omtenksom kvinne med et stort hjerte. Hun finner selv ut at det er unødvendig å bruke pengene på dyre og eksklusive klær og ting, og hun har et så meget hjerte for de stakkars fattige, og bestemmer seg derfor for å reise til en tilfeldig fattig familie for å hjelpe. Men etter hvert finner hun ut at hun ikke syntes så synd på dem alikevel, fordi mora i familien hadde vært/var prostituert og den ene dattera var gravid med sin egen far. Fru Warden får et svært dårlig inntrykk av dem fordi hun syntes det virket som om de var svært utakknemmelige for den hjelpen de fikk.

2. Novellen inneholder mye syrlig ironi. Finn eksempler på dette og si noe om hvem ironien går ut over.
Ironien i novellen er at Fru Warden egentlig reiste til det fattige hjemmet bare for og få hod samvittighet, ikke for å gjøre noe bra. Ironien er da at de skal framstå som gavmilde og godhjertede fruer som skal hjelpe de som har det mindre godt, men egentlig gjør de det for seg selv slik at de kan leve med en god samvittighet.

3. Hva er novellens budskap?
Novellens budskap er at alle mennesker trenger omsorg for å holde seg oppe men det er ikke alltid den du har omsorg for som trenger det mest, de har også manglende forståelse for de som er fattige. De er skeptiske til å hjelpe de som er fattige, og de som er rike gjør slik at de får bedre samvittighet selv. Samtidig viser det også at de fattige gjør alt for at de rike skal syns sunn på dem slik at de skal gi penger til dem. De lyver og de stjeler.

4. Pek på naturalistiske trekk i novellen. Er novellen realistisk eller naturalistisk - begrunn svaret.
Novellen er veldig realistisk, akkurat det at den fattige familie faren har gjort datteren gravid og at fruen i huset (moren til barna) er/var prostituert er veldig realistisk. Der er og veldig realistiske at miljøet i novellen er et av de fattigste miljøene. At de tar fram kjønnsliv , fattigdom, sykdom og prostitusjon og det er veldig realistisk det også. Det er ingen optimisme i denne novellen, derfor er denne novellen naturalistisk.

Menneskerettigheter

Tenkepause: I FN's menneskerettighetserklæring, som ble undertegnet i 1948, heter det: "Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd." Hvordan står det til med den mest grunnleggende menneskerettigheten i dag, etter din mening? Er alle født frie og like? Har alle de samme mulighetene?

I 1948 ble menneskerettighetserklæringen skrevet. "Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd." Denne menneskerettigheten går ut på at alle er født frie, og skal behandles likt uansett farge og kjønn. Denne erklæringen består av to former; De politiske og de sivile rettighetene. Folk skal behandles likt unasett språk, religion, farge, kjønn, utdanning, abreid også videre.

Jeg mener ikke at alle er født frie og har like muligheter som alle andre. I andre land er det svært stor forskjell på kvinner og menn. Alltid kvinnene som har mindre de skulle ha sakt, har ikke de samme rettighetene som menn, og er beregnet til å holde seg til husarbeidet. Alltid mennene som bestemmer hvem de skal gifte seg med, og gjør som de vill, i andre land. Det at mennene har større rettigheter enn kvinner var mye mer utbredt over hele verden før, også i Norge. Når det gjelder rasediskriminering av farge og religion, så har det minsket mye i forhold til slik det var før i tiden. Men rasediskrimineringen er fortsatt preget i flere land, men var mye mer utbredt før.

Dualismen, tenkepause

Tenkepause: Hva mener du om dualismen. Består mennesket av to adskilte eksistenser, en åndelig, der tankene og følelsene sitter, og en fysisk? Hva er i såfall forholdet mellom disse to?

Dualismen betyr todelt, og går ut på at man trenger to uforenlige grunnbegreper for å forklare tilværelsen. For eksempel kropp og sjel, godt og ondt. Åndelig og fysisk er de to eksistensene for dualismen. Når du føler varme, er den fysiske delen, og da er det noe fysisk i kroppen som er varmt. Når du føler smerte, betyr det at det er noe galt i kroppen. Dualismen handler om følelser i kroppen, og er fysisk og åndelig på samme tid. Du føler det både i sjel og i kropp.

Er fotball en religion?

Lekse i religion og etikk: er fotball en religion?

Det er mange som mener at fotball er deres religion. For eksempel Vålerenga's supportere synger i sangene at Våleregna er religionen deres, mange mener at dette er akkurat det samme som salmer. "Våålenga, du er min rellion, en av en million, stolt gammal traddisjon". Men kan man virkelig sakke om fotball som en religion? Det sies at tanken er å la ulike fotballsupportere fortelle om forholdet til klubben i deres hjerte. Det er flere som mener at når du går inn på fotballanen, er det akkurat det samme om man tråkker over en terskel når man går inn i et kirkerom, og at fotballarenaen er et hellig rom for dem. En skikkelig fotballsupporter hadde til og med behandlet klubbsjerfet eller drakten med respekt.

Jeg mener selv at det å kalle fotball en religion er alt etter som hvordan man faktiskt definerer ordet religion. Hvis man definerer fotballen som samfunnets lim, så er fotballen også religion. Men jeg mener at religionen går ut på hva som skjer etter døden også videre, og akkurat dette kan jo ikke fotballen gi svar på?? Men såklart, det finnes utrolig mange mennesker i verden som mener at fotball er absolutt alt for dem, og da blir det jo også som en religion for dem.

Språkets fremtid og utvikling

Det var på begynnelsen av 1900-tallet at verden ble mer og mer utsatt for større og større globalisering. Det er import og eksport i for-bindelse med internasjonal handel denne globaliseringen forsterkes ved. At alt komm-unikasjon også skjer raskere, enklere og over større avstander fører til at menneskelig vekselvirkning på tvers av landegrenser blir lettere. Det som jeg tror påvirker oss mennesker mest i hverdagen i dag er internettet. Hvis du ser for deg Norge om 100 år, så er jeg nesten helt sikker på at mesteparten av både språket vårt og kulturen vår har blitt visket vekk og er totalt forandret, og at det meste i verden er likt. Også at språket ”engelsk” er et språk som alle kan og alle snakker. Men alt blir nokk ikke glemt, fordi vi kommer nokk til å bruke norske ord også innimellom. Mc Donalds er nokk fremdeles populært om 100 år, bare at du finner det på hvert eneste gatehjørne her i Norge. Men det er jo ikke sikkert det går så langt som vi gjerne tror. På 80- og 90- tallet var det mange som påstod at både tradisjoner og språk ville etter hvert komme til å dø ut, men noe sånt er det ikke snakk om nå lenger.

På Island for eksempel, er det ikke lov å komme med et fremmedord fra et annet land i et offentlig rom. Da risikerer en stor protest. Det er ingen som kan komme og si ”internett” for eksempel, eller ”e-post”. De må si det på deres eget språk. Slik som dette er det vi nordmenn kan smile og le litt av. Men er det noe vi ikke har forstått som islenderne har forstått? Kanskje de bare vil beholde språket sitt?

Språket vårt har alltid vært i utvikling. Det sies at det er ungdommene som ”bestemmer” hvordan språket skal forandre seg fremover. De språklige forandringene skjer gjennom hvordan ungdommer i dag kommuniserer. Altså gjennom facebook, chatteprogrammer som msn, mobiltelefon – sms og mms osv. De ungdommene som lever i dag vil nokk snakke helt ulikt med barnebarna sine når de blir eldre, akkurat slik som det er nå. Måten besteforeldre og barnebarn snakker på har alltid vært ulikt. Men hva er egentlig grunnen til at det norske språket vårt forandres?

Rester av Helle Helle

Helle Helle skrev novellen Rester i 1999. Denne novellen handler om en mann og en kvinne som møtes på en fest, men mannen er lykkelig gift, biolog, og flyttet fra Canada ikke lenge før dette hendte. På denne festen går mannen og kvinnen tur på stranda der de har sex. Han er virkelig redd for at konen hans skal merke at de er borte og at hun skal få mistanker av at det har skjedd noe. Kvinnen blir kjørt til tog stasjonen av han slik at hun kommer seg hjemover. Når de er på vei bort til tog stasjonen kjører de på en rev, den dør ikke, men den har det vondt. Mannen sier at han tror at den kommer til å dø innen fem minutter og velger derfor å ikke slå den i hjel. Når de ankommer på stasjonen har det siste toget gått så de blir nødt til å kjøre tilbake. De kjører akkurat samme vei tilbake, gjennom skogen. Reven er der fremdeles. Mannen velger å først kjøre kvinnen tilbake på festen og deretter kjøre tilbake for å drepe reven. Kvinnen kommer seg hjem ved å ringe en taxi som kommer å henter henne, og den kjører akkurat samme vei der de kjører forbi reven og mannen står ved siden av den. Reven lider fremdeles og han klarer ikke å ta livet av den.

Jeg syntes dette var en grei novelle å lese men den handler ikke om noe spesielt. Det er kvinnen som er fortelleren i denne novellen og den blir fortelt i jeg-form. Språket i denne novellen er ikke vanskelig, jeg syntes det var veldig enkelt å lese og lett å forstå. Personene og miljøet er beskrevet helt greit, noe er beskrevet bedre enn andre ting. Denne mannen sier jo at han er lykkelig gift, men likevel er han utro mot henne med den andre kvinnen som han møter på festen. Jeg får inntrykk og forstår at hun som han er gift med også er på festen siden han er redd at hun skal se dem eller få mistanke siden han ikke er rundt henne der som hun holder seg.