Språkets fremtid og utvikling

Det var på begynnelsen av 1900-tallet at verden ble mer og mer utsatt for større og større globalisering. Det er import og eksport i for-bindelse med internasjonal handel denne globaliseringen forsterkes ved. At alt komm-unikasjon også skjer raskere, enklere og over større avstander fører til at menneskelig vekselvirkning på tvers av landegrenser blir lettere. Det som jeg tror påvirker oss mennesker mest i hverdagen i dag er internettet. Hvis du ser for deg Norge om 100 år, så er jeg nesten helt sikker på at mesteparten av både språket vårt og kulturen vår har blitt visket vekk og er totalt forandret, og at det meste i verden er likt. Også at språket ”engelsk” er et språk som alle kan og alle snakker. Men alt blir nokk ikke glemt, fordi vi kommer nokk til å bruke norske ord også innimellom. Mc Donalds er nokk fremdeles populært om 100 år, bare at du finner det på hvert eneste gatehjørne her i Norge. Men det er jo ikke sikkert det går så langt som vi gjerne tror. På 80- og 90- tallet var det mange som påstod at både tradisjoner og språk ville etter hvert komme til å dø ut, men noe sånt er det ikke snakk om nå lenger.

På Island for eksempel, er det ikke lov å komme med et fremmedord fra et annet land i et offentlig rom. Da risikerer en stor protest. Det er ingen som kan komme og si ”internett” for eksempel, eller ”e-post”. De må si det på deres eget språk. Slik som dette er det vi nordmenn kan smile og le litt av. Men er det noe vi ikke har forstått som islenderne har forstått? Kanskje de bare vil beholde språket sitt?

Språket vårt har alltid vært i utvikling. Det sies at det er ungdommene som ”bestemmer” hvordan språket skal forandre seg fremover. De språklige forandringene skjer gjennom hvordan ungdommer i dag kommuniserer. Altså gjennom facebook, chatteprogrammer som msn, mobiltelefon – sms og mms osv. De ungdommene som lever i dag vil nokk snakke helt ulikt med barnebarna sine når de blir eldre, akkurat slik som det er nå. Måten besteforeldre og barnebarn snakker på har alltid vært ulikt. Men hva er egentlig grunnen til at det norske språket vårt forandres?

Rester av Helle Helle

Helle Helle skrev novellen Rester i 1999. Denne novellen handler om en mann og en kvinne som møtes på en fest, men mannen er lykkelig gift, biolog, og flyttet fra Canada ikke lenge før dette hendte. På denne festen går mannen og kvinnen tur på stranda der de har sex. Han er virkelig redd for at konen hans skal merke at de er borte og at hun skal få mistanker av at det har skjedd noe. Kvinnen blir kjørt til tog stasjonen av han slik at hun kommer seg hjemover. Når de er på vei bort til tog stasjonen kjører de på en rev, den dør ikke, men den har det vondt. Mannen sier at han tror at den kommer til å dø innen fem minutter og velger derfor å ikke slå den i hjel. Når de ankommer på stasjonen har det siste toget gått så de blir nødt til å kjøre tilbake. De kjører akkurat samme vei tilbake, gjennom skogen. Reven er der fremdeles. Mannen velger å først kjøre kvinnen tilbake på festen og deretter kjøre tilbake for å drepe reven. Kvinnen kommer seg hjem ved å ringe en taxi som kommer å henter henne, og den kjører akkurat samme vei der de kjører forbi reven og mannen står ved siden av den. Reven lider fremdeles og han klarer ikke å ta livet av den.

Jeg syntes dette var en grei novelle å lese men den handler ikke om noe spesielt. Det er kvinnen som er fortelleren i denne novellen og den blir fortelt i jeg-form. Språket i denne novellen er ikke vanskelig, jeg syntes det var veldig enkelt å lese og lett å forstå. Personene og miljøet er beskrevet helt greit, noe er beskrevet bedre enn andre ting. Denne mannen sier jo at han er lykkelig gift, men likevel er han utro mot henne med den andre kvinnen som han møter på festen. Jeg får inntrykk og forstår at hun som han er gift med også er på festen siden han er redd at hun skal se dem eller få mistanke siden han ikke er rundt henne der som hun holder seg.

Dagfinn Enerly - så fort kan livet snu

Lørdag 29. oktober 2005 spilte Fredrikstad Fotballklubb en avgjørende kamp mot Start for å holde plassen i Tippeligaen. Lagets kaptein var Dagfinn Enerly. En skikkelig forkjølelse gjorde at han egentlig ikke skulle spilt kampen. Men kapteinen ville stille opp for sine lagkamerater. Etter fem minutter får Start corner. Dagfinn Enerly er ikke spilleren som vanligvis er i egen 16-meter ved corner. Men denne kampen er viktig til bare å tenke offensivt. Kapteinen går opp i en hodeduell - og lander med en spiller over seg. En medspiller, Øyvind Hoås. Skaden er dramatisk: Lammelse fra nakken og ned. Så fort kan livet snu. Dette er ikke en bok som handler bare om fotball, men om en dramatiskt historie om hvor fort livet faktisk kan snu!

Jeg leste denne boka for jeg syntes det er en veldig interresant og dramatisk historie om Dafinn Enerly sitt liv. Jeg synes det er kjekt at vi kan lese helt fra han var liten, til ulykken, til hvordan han er den dag i dag. Han har satt et mål i livet, det er å klare å gå til døtrene ska gifte seg slik at han kan følge dem til alters. Han sier han skal klare å gå igjen uansett, om han må vente fem år, ti år, tjue år, skal han uansett klare å gå.

Før kampen, sa daværende trener Knut Torbjørn Eggen til Dagfinn Enerly: "Må du bytte etter 15 minutter, så er det helt greit. Må du bytte etter 30 minutter, så gjør vi det og holder det helt til pause så tar vi det derfra." Neste gang Eggen møtte Enerly lå han koblet til respirator på Ullevål sykehus. Det aller første Dafinn Enerly sa til Knut Torbjørn Eggen da han møtte han var: "Var det greit at jeg bytta etter fem minutter, eller?" Denne spøken har reddet han flere ganger, mener Enerly.

"Ting går bra til slutt", sier Arne Dagfinn Enerly oppmuntret.

Mamma Mia!

Mamma Mia The Movie er en film som er basert på en populær musikal med samme navn som bygger på musikken fra den svært berømte svenske popgruppen ABBA. Det er en britisk-amerikansk film fra år 2008. Filmen er spilt inn på de greske øyene Skopelos og Skiathos.

Filmen handler om at Sophie (Amanda Seyfried) skal gifte seg med kjæresten Scott, og vil gjerne invitere faren sin før den store brullupsdagen. Dette er det eneste som vil gjøre hennes bryllup perfekt. Det gjenstår kun et problem - hun er ikke helt sikker på hvem faren er. Det står mellom tre personer. Etter at hun har lest moren (Meryl Streep) sine gamle dagbøker i all hemmelighet, oppdager hun at faren må være en av morens tre tidligere kjærester. Hun vet at moren ikke hadde likt hvis hun hadde invitert dem, men hun gjør det likevel, alle tre. Sophie prøver desperat å skjule dette for moren, men det går ikke lang tid før hemmeligheten kommer for en dag og moroa starter.

Bruk av data på skolen

I fjor ble det obligatorisk for elever å ha data på skolen av de som begynte i første videregående. Det er mange fordeler med det, men også mange ulemper. Enkelte elever bruker dataen veldig fornuftig på skolen, mens andre gjør helt andre ting enn skolearbeidet som de skal gjøre på skolen. Jeg er sikker på at de aller fleste som bruker data på skolen sitter enten på facebook eller spiller eller sitter på andre nettsteder på nettet istedet for å gjøre det de får beskjed om av læreren. Dette er et stort problem for mange elever som får dette til å gå utover skolearbeidet på skolen, lekser hjemme osv. Det går rett og slett utover karakterene. På prøver kan slik som facebook og msn til og med brukes til kommunikasjon. Jeg mener at hvis det skal være obligatorisk med data på skolene så burde de stenge ned enkelte sider. Jeg innrømmer selv av jeg har veldig vanskelig for å konsentrere meg når jeg har facebook osv.


Men bruken av data på skolene har vel også noen positive sider. På dataen er det rettskrivings programmer, også nynorsk som er ganske bra. Da slipper du å tenke så mye på det. Det er også mye lettere å holde orden, både på gamle og nye papirer, og du vet hvor du har forskjellige ting. Du har jo også tilgang til internett som sakt. Så det er noen fordeler med data på skolen i undervisningen. Det passer jo kun for de som klarer å følge reglene og gjøre det de skal, men for de som bare gjør andre ting mener jeg at de heller lærer av å la vær å ta med seg data på skolen.

Oppgaver om Hedda Gabler

1. Hva er konflikten i dramaet?
Konflikten i dramaet involverer Jørgen Tesman, Fru Hedda Tesman, Eilert Løvborg og Fru Elvsted. Fru Elvsted kommer til Tesman og spør han om han kan holde et øye med Eilert Løvborg fordi hun sier at hennes mann bryr seg mye om Løvborg. Men sannheten er at hun e hodestups forelsket i Løvborg, og må lyve om det. Fru Tesman har en fortid med denne Løvborg og inviterer han på middag samtidig så hun inviterer Fru Elvsted, fordi Fru Tesman hvet at det er noe mellom Løvborg og Fru Elvsted. Konflikten mellom Fru Tesman og Løvborg er at han vil at hun skal gifte seg med han, men det kan ikke hun for hun er nygift med Jørgen Tesman. Og de sitter å diskuterer om fortiden og nåtiden. Jørgen er sjalu fordi Løvborg kommer for å lese sitt nyskrevet manuskript som skal være veldig bra. Hedda føler seg ikke komfortabel i rollen hun har som hustru til Jørgen Tesman.

2. Dramaet er skrevet i den "psykologiske dramaperioden" til Ibsen. Hvorfor tror du at stykket hører hjemme her?
Fru Tesman skal lage veldig mye unødvendig drama ut at absolutt alt, og er veldig bestemt på at hun har rett. Det påvirker andre som kommer inn i den stuen stykket foregår i fordi hun skal lage et slags drama med alle. Det er et stykke som inneholder mye psykologiske drama og hendelser.

3. Gi en personkarakteristikk av Hedda. Ta med både indre og ytre trekk.
Hedda Gabler er en kvinne som kan virke egoistisk og lite følsom. Hun snakker ikke pent til andre mennesker rundt seg, og hun kan være påtrengende og nyskjerrig. Alle som kommer inn i huset hennes gjelder henne, og hun får alt til å handle om seg selv. Jeg tror hun er en typisk person som er overfladisk fordi hun kanskje har hatt en dårlig oppvekst eller et helt liv med smerte og vansker. Det er en grunn til at hun er slik og noe har påvirket henne, slik at hun blir slik som hun er.

4. Vis feminine og maskuline trekk ved Hedda og Tesman.
Hedda ser veldig maskulin ut i både ansikt og kropp, men hun snakker og kler seg feminint. Hun står ute å skyter på epler i hagen og har gjort dette en stund, så hun kan mange ting som mangen legger opp til at er en manne ting. Hun kan virke veldig maskulin til tider på hvordan hun snakker og oppfører seg. Tesman er en veldig feminin person, fordi han er veldig følsom og han viser stor kjærlighet til tantene sine. han spør alltid fint oom ting og han har litt av den kvinnerollen som var vanlig på den tiden. han er ikke svært maskuling på utseende heller.

5. Hvilken rolle spiller tantene i stykket?
Frk. Juliane Tesman spiller tanten til Jørgen Tesman i dette stykket, og tantene hans har vært dem som oppvokste ham, siden foreldrene døde tidlig. Han setter stor pris på tantene sine men Fru Tesman ser det på en annen måte. Hun liker ikke Frk. Tesman. Hun gjør f.eks. narr av hatten til Frk. Tesman.

6. Gi en beskrivelse av miljøet i stykket.
Miljøet i stykket er et gammelt hus med en stor hage og det er sommerlig. Stuen i huset der stykket foregår mest er veldig mørk og har en gammel stil. Men det virket ut ifra huset at de ser rike ut på overflaten. Det kommer alltid noen på besøk, og de tar noen av dem vel imot.

7. Hvorfor tror du Ibsen har valgt å kalle Hedda for Hedda Gabler og ikke Hedda Tesman?
Jeg tror Ibsen kalte Hedda for Hedda Gabler istedet for Hedda Tesman, fordi de aller fleste kjennte Hedda som Hedda Gabler, siden hun var en veldig spesiell person, og det virket som de fleste kjennte henne, men ikke som Hedda Tesman. Og det er noe karakteristisk med navnet.

8. Hva er temaet i stykket? Budskap?
Budskapet i stykket er litt om at du skal ta ansvar for ditt eget liv. Hedda viser det motsatte i dette stykket, hun tar ikke ansvar og hun får alle andre til å gjøre ting for henne. Hun tar heller ikke ansvar for sine egne handlinger. Jeg mener budskapet er at du må gjøre motsatt som Hedda hvis ikke vil du ende opp med det samme kjedelige livet som hun har.

9. Hvilke kontraster finner vi mellom Tesman og Løvborg?
Kontrastene mellom Løvborg og Tesman er at Tesman skriver om gammle dager i middelalderen mens Løvborg skriver om fortiden. Tesman blir litt sjalu når han hører hva Løvborg har skrevet i manuskripte sitt, hans syntes det var veldig bra.