Kjønn og kjønnsroller

Oppgave 2 – Er kjønn og kjønnsroller egenskaper og holdninger vi blir opplært til, eller kan vi snakke om at vi som menn og kvinner har noen iboende egenskaper knyttet til kjønn?

Det er ulike syn på hva rolle mannen og kvinnen har i både Islam, Kristendom og Hinduismen. Og akkurat dette er noe filosofene har interessert seg for og har ulike meninger om. Både hos filosofene og i religionene kan du finne likheter, men også ulikheter på kjønn.

Ulike filosofer som Aristoteles fra Antikken og Immanuel Kant, en tysker fra 1700-tallet, var to filosofer som interesserte seg for og hadde ulike meninger om synet på kjønn. Aristoteles så kvinnene som en ufullstendig mann og at kvinnene burde ha en underordnet posisjon i samfunnet. Samfunnet i hans tid var stort sett enige i dette. Meningene hans blir sakt at kan ha mye med skylda for all kvinneundertrykkinga. Immanuel Kant var svært fasinert av den kvinnelige skjønnheten. Han hevdet at det ikke handlet om hva som var rett og galt, men hva som er stygt og vakkert. Hans meninger handlet om følelser, og ikke prinsipp. Og ut i fra dette skulle ikke kvinner utdanne seg slik som menn.

Immanuel Kant sin mening om kjønn og kjønnsroller var stort sett slik det var før i tiden. Før utdannet ikke kvinner seg slik som menn, de var heller hjemme og passet på barna, lagte mat og stelte til hjemme i huse – mens mannen var på jobb.

Både Islam og Kristendommen er monoteistiske religioner, og har mye likheter, men det er store forskjeller når det kommer til kjønn. Jeg mener at Kristendommen er den religionen som har mest likestilling mellom kjønn. En muslimsk mann kan gifte seg med inntil fire kvinner. Men dette inngår at han må behandle alle likt og at han er like glad i alle. Kvinnene kan være jøder, muslimer eller kristne. Men en kvinne derimot, kan bare være gift med én mann om gangen.

I Hinduismen i før i tiden ble enka brent sammen med sin avdøde mann, for å vise sin kjærlighet til mannen på samme tid som de ble renset for all synd. Tidlig på 1800-tallet ble dette forbudt.

Jeg mener selv at det er en blanding av at det er medfødt og at samfunnet spiller en rolle. Som sakt tidligere, så var det mennene som skulle utdanne seg, jobbe og tjene penger til familien mens kvinnene skulle være hjemme, passe barna, vaske klær også videre. Men spørsmålet er, er kvinner virkelig født med at de skal være bedre til å passe barna og stelle med huset og å lage mat? Og er menn flinkere til å jobbe og skaffe penger til familien? Jeg tror ikke slikt bare er medfødt, men at du også blir opplært til at slik skal det være, og at det fortsatt henger litt igjen fra gamle dager av.

Når du ser på jobber blant kvinner og menn, er det flere kvinner som velger å jobbe med barn, det er flere kvinner som er lærere og det er flere kvinner som sitter i kassen på Rema. Men på samme måte er det flere menn som velger å jobbe som elektriker, lastebiler også videre. Men dette er vel bare genetisk? Menn og kvinner er forskjellige og tenker og ser på ting på forskjellige måter. Som barn leker som regel jenter med dukker og gutter med biler. Men selv da jeg var liten lekte jeg som regel med biler, og hvorfor var det slik? Kanskje det har noe med og gjør at jeg alltid har vært pappajente.

Modernisme

Modernisme i Norge
Modernisme i Norge var ikke helt den samme som i resten av Europa. Dette var fordi i første verdenskrig så var ikke Norge like preget slik som de andre europeiske landene var. Og i den realistiske tradisjonen var Norge opptatt av å finne sin egen identitet. Krigen, heltedyrking og hvordan å unngå enda en krig var slik norsk litteratur ble preget av. Forfattere innen modernisme var blant annet Sigurd Hoel, han var svært opptatt av å bygge broer mellom Norge og Europa i mellomkrigstida. Kristofer Uppdal, Emil Boyson, Tarjei Vesaas og Rolf Jacobsen er også eksempler på forfattere som var innen modernisme i Norge.

En ny vri av modernismen kom på 1960-tallet. De nye dikterne og forfatterne var ressurssterke. Diktergenerasjonen hadde protestert mot modernismen på 1950-tallet, og de ville ta oppgjør med dem. Språket skulle folk flest forstå, og ut i fra dette skulle man skape en modernistisk litteratur. Poesi skulle nå lages av hverdagslige ting, massemedier også videre. Unge folk i Norge ble mer opptatt av politikk på grunn av Vietnam krigen.

På 1970-tallet blir det mer fokus på kvinnefrigjøringen og det dukket opp flere kvinnelige forfattere. Kvinnene skrev om hvordan de tar styringen og at mennene blir undertrykt. Noen eksempler på de kvinnelige forfatterne er blant annet Bjørg Vik og Gerd Bratenberg. Noen menn gjorde opprør.


Tradisjon og modernitet
Tradisjonalisme – den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevisst med de eksisterende uttrykksformene, men bruker dem og utvikler dem videre

Modernitet/det moderne prosjektet – modernitetens kultur uttrykker troen på at vår egen fornuft kan skape framskritt for verden og frigjøring for menneskene.

Det var mye som skjedde i den første halvdelen av 1900-tallet, og mange mennesker opplevde en eksplosjonsartet utvikling av ny teknologi som forandret dagliglivet til mange i vår del av verden. Radio, biler, fly og elektriske husholdningsmaskiner er noen eksempler på hva vi fikk. Et annet eksempler på hva folk gjennomgikk var krig. Millioner av mennesker døde, og etter hvert fikk vi våpen som kunne utrydde mesteparten av livet på jorda. Elektrisiteten var det viktigste som skjedde i Norge som kom fram rundt 1905.

Står et annet innlegg om tradisjon og modernitet lenger nede.

Tradisjon og modernitet

1. Forklar kort begrepene ”tradisjonalisme” og ”modernitet”/”det moderne prosjektet”.
Tradisjonalisme er den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevisst med de eksisterende uttrykksformene, men bruker dem og utvikler dem videre. Modernitet/det moderne prosjektet er modernitetens kultur uttrykker troen på at vår egen fornuft kan skape framskritt for verden og frigjøring for menneskene.

2. Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene av 1900-tallet?
Det som kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene av 1900-tallet var vel at det skjedde et generasjonsskifte blant norske forfattere. Flere av dem døde mellom 1900 og 1910. Ibsen, Bjørnson, Kielland, Skram, Lie og Obstfelder var de som døde og alle de forfatterne satte sterke preg på kulturlivet etter 1850. Kom flere nye forfattere også i løpet av denne tiden.

3. Hva er en dannelsesroman? Hvorfor kan vi si at dannelsesromanen passer inn i det moderne prosjektet?
En dannelsesroman følger en persons utvikling, hvordan en person blir dannet av omgivelser, opplevelser, reiser, møter med andre mennesker også videre. Grunnen til at dannelsesromanen passer inn i det moderne prosjektet er fordi den ser livet som en sammenhengende utvikling, gjerne en utvikling mot et sannere og helere menneske. Mange av de nyrealistiske romanene var dannelsesromaner.

4. Hvordan vil du karakterisere forfatterskapet til Sigrid Undset i forhold til det moderne prosjektet?
Hun har et sitat som sier: ”Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.” Dette mener jeg karakteriserer forfatterskapet hennes i forhold til det moderne prosjektet. Hun behandler allmenneskelige og eksistensielle problemer, uansett om handling og miljø er fra middelalderen eller hennes egen samtid. Hun skriver mye om kjærlighet.

6. Forklar kort hva debatten om Knut Hamsun har dreid seg om.
Debatten om Knut Hamsun dreide seg om han og hans forhold og støtte til Hitler og nazismen. Mange syntes at det var svært vanskelig å akseptere en landssviker som en stor forfatter. Er det sammenheng mellom innholdet i bøkene hans og de nazistiske sympatiene? Dette var et sentralt spørsmål som mange lurte på. Mange tok lesemåten hans på forskjellige måter.

8. Nevn de viktigste stridsspørsmålene under kulturdebatten i 1930-årene. Forklar hvilken posisjon Nordahl Grieg hadde i politikken og samfunnslivet i Norge.
Uenigheten i kulturdebatten i 1930-årene dreide seg om politikk, moral, religion og kultur. Det var flere forfattere som Sigurd Hoel, Arnulf Øverland og Helge Krog som ønsket seg en ny politikk og en ny moral som kunne virke frigjørende på menneskene. Nordahl Grieg ble i ettertida mest kjent for sin innsats under andre verdenskrig. Han meldte seg til krigstjeneste, var med på å redde Norges Banks gullbeholdning, holdt taler og leste patriotiske dikt fra radioen i London. Han var med i et bombefly, det ble skutt ned i Berlin i 1943.

9. Hva er sentrallyrikk?
En sentrallyrikk er dikt i tradisjonell form som handler om allmenneskelige temaer som livet, døden, kjærligheten, naturen, lengselen, sorgen og gleden. Sentrallyrikken står i motsetning til modernistisk lyrikk.

12. Hva var ”helvetesdebatten” og ”Mykledebatten” i 1950-årene?
”Helvetesdebatten” var i 1950-årene og var akkurat som samfunnsdebattene i Norge. Dette engasjerte store deler av befolkningen. Det som var snakk om i denne debatten var frontene mellom de radikale og de konservative på tilsvarende måte som under kulturdebatten i 1930-årene. Dagsordenen var religion, pornografi, ytringsfrihet og autoriteter. Grunnen til at dette ble kalt for ”helvetesdebatten” var fordi et tema som kom til å splitte både de lærde og befolkningen ellers, var helvete. Debatten kom til å få varige følger for synet på kristendommen og for kampen mellom en ortodoks og liberal fortolkning av den kristne læren. Enkelt og greit, de kristne mente at hvis du ikke fulgte den kristne tro ville du havne i helvete.

”Mykledebatten” var også i 1950-årene og det dreide seg om romanen ”Kjærligheten er en ensom ting”, som er skrevet av Agnar Mykle. Han ble anklaget for å formidle utukt i skriften, pornografi. Han hadde levende modeller i skildringen. Debatten om dette endte med at boka ble inndratt, men året etter ble boka og forfatteren frikjent.

13. Hvordan vil du karakterisere det politiske og samfunnsmessige engasjementet til Jens Bjørneboe?
Det politiske og samfunnsmessige engasjementet til Jens Bjørneboe var at han engasjerte seg i saker der dømte var uskyldige. Han skrev om at samfunnet drev menneskene inn i ondskap og undertrykkelse.

14. Hva slags verdier sto hippie-kulturen i 1960- og 1970-årene for?
Hippie-kulturen kom frem på 1960- og 1970-årene etter noen krigspregede tiår. Det var mye mer frigjorte og de stod for budskapet ”make love, not war”-

17. Hva er typisk for skittenrealismen? Nevn noen forfattere som skriver i denne tradisjonen.
Det som er typisk for skittenrealismen er den usentimentale skildringen av lett forfalne, bortgjemte steder. Et eksempel på dette er skildringen om ungdomsgjengen i Grip Teksten på side 200. Eksempler på forfattere som er med i skittenrealismen er Jonny Halberg, Kyrre Andreassen, Levi Henriksen og Pål Sletaune.

Sult av Knut Hamsun

Romanen "sult" er skrevet av Knut Hamsun, og ble gitt ut for første gang i 1890. Romanen regnes som Hamsuns gjennombrudd. Byen er Kristiania/Oslo og boka handler om en fattig og ung mann. Han har verken penger til mat eller penger til et sted og bo, og har flere ganger blitt kastet ut de stedene han bodde på grunn av mangel på penger. Han forsøker å skrive tekster til en avis for å tjene penger, altså å bli en forfatter. Men det er vanskelig for ham! Når han møter andre mennesker oppfører han seg helt normalt og kler seg i nokså normale/pene klær. Dette gjør han for å opprettholde verdigheten sin, han sliter virkelig. Noen ganger er han heldig og klarer å skaffe seg litt penger, men de pengene gir ham bort til andre mennesker som er mye mer fattigere enn ham, selv om han egentlig trenger dem selv.

Handlingen av boka/filmen foregår om vinteren i Kristiania/Oslo for mange, mange år siden. Du merker fort at mannen sliter med pengeproblemer, og han har verken mat eller tak over hodet, eller penger til varme klær - noe han trenger siden det er vinter og svært kaldt ute.

Det som kjennetenger romanen "sult" innen modernisme er vel de gangene han sitter ned på en benk og reagerer forskjellig hver gang noen prøver å snakke til ham. En gang kommer det en politimann og en annen gang en gammel mann. Jeg tror han lider av en sykdom. Modernisme = personers psyke blir skildret, det indre står i fokus. For å være helt ærlig likte jeg ikke filmen så godt, den var svært gammeldags og kjedelig - men det var vel en måte å vise oss elever moderisme på på 1800-tallet.