onsdag 3. juni 2009

Språkets fremtid og utvikling

Det var på begynnelsen av 1900-tallet at verden ble mer og mer utsatt for større og større globalisering. Det er import og eksport i for-bindelse med internasjonal handel denne globaliseringen forsterkes ved. At alt komm-unikasjon også skjer raskere, enklere og over større avstander fører til at menneskelig vekselvirkning på tvers av landegrenser blir lettere. Det som jeg tror påvirker oss mennesker mest i hverdagen i dag er internettet. Hvis du ser for deg Norge om 100 år, så er jeg nesten helt sikker på at mesteparten av både språket vårt og kulturen vår har blitt visket vekk og er totalt forandret, og at det meste i verden er likt. Også at språket ”engelsk” er et språk som alle kan og alle snakker. Men alt blir nokk ikke glemt, fordi vi kommer nokk til å bruke norske ord også innimellom. Mc Donalds er nokk fremdeles populært om 100 år, bare at du finner det på hvert eneste gatehjørne her i Norge. Men det er jo ikke sikkert det går så langt som vi gjerne tror. På 80- og 90- tallet var det mange som påstod at både tradisjoner og språk ville etter hvert komme til å dø ut, men noe sånt er det ikke snakk om nå lenger.

På Island for eksempel, er det ikke lov å komme med et fremmedord fra et annet land i et offentlig rom. Da risikerer en stor protest. Det er ingen som kan komme og si ”internett” for eksempel, eller ”e-post”. De må si det på deres eget språk. Slik som dette er det vi nordmenn kan smile og le litt av. Men er det noe vi ikke har forstått som islenderne har forstått? Kanskje de bare vil beholde språket sitt?

Språket vårt har alltid vært i utvikling. Det sies at det er ungdommene som ”bestemmer” hvordan språket skal forandre seg fremover. De språklige forandringene skjer gjennom hvordan ungdommer i dag kommuniserer. Altså gjennom facebook, chatteprogrammer som msn, mobiltelefon – sms og mms osv. De ungdommene som lever i dag vil nokk snakke helt ulikt med barnebarna sine når de blir eldre, akkurat slik som det er nå. Måten besteforeldre og barnebarn snakker på har alltid vært ulikt. Men hva er egentlig grunnen til at det norske språket vårt forandres?

Rester av Helle Helle

Helle Helle skrev novellen Rester i 1999. Denne novellen handler om en mann og en kvinne som møtes på en fest, men mannen er lykkelig gift, biolog, og flyttet fra Canada ikke lenge før dette hendte. På denne festen går mannen og kvinnen tur på stranda der de har sex. Han er virkelig redd for at konen hans skal merke at de er borte og at hun skal få mistanker av at det har skjedd noe. Kvinnen blir kjørt til tog stasjonen av han slik at hun kommer seg hjemover. Når de er på vei bort til tog stasjonen kjører de på en rev, den dør ikke, men den har det vondt. Mannen sier at han tror at den kommer til å dø innen fem minutter og velger derfor å ikke slå den i hjel. Når de ankommer på stasjonen har det siste toget gått så de blir nødt til å kjøre tilbake. De kjører akkurat samme vei tilbake, gjennom skogen. Reven er der fremdeles. Mannen velger å først kjøre kvinnen tilbake på festen og deretter kjøre tilbake for å drepe reven. Kvinnen kommer seg hjem ved å ringe en taxi som kommer å henter henne, og den kjører akkurat samme vei der de kjører forbi reven og mannen står ved siden av den. Reven lider fremdeles og han klarer ikke å ta livet av den.

Jeg syntes dette var en grei novelle å lese men den handler ikke om noe spesielt. Det er kvinnen som er fortelleren i denne novellen og den blir fortelt i jeg-form. Språket i denne novellen er ikke vanskelig, jeg syntes det var veldig enkelt å lese og lett å forstå. Personene og miljøet er beskrevet helt greit, noe er beskrevet bedre enn andre ting. Denne mannen sier jo at han er lykkelig gift, men likevel er han utro mot henne med den andre kvinnen som han møter på festen. Jeg får inntrykk og forstår at hun som han er gift med også er på festen siden han er redd at hun skal se dem eller få mistanke siden han ikke er rundt henne der som hun holder seg.